-Boka dokumenterer økning i medikamentell behandling i norsk psykiatri, og viser alternativer som musikkterapi og tjenester basert på brukernes tilbakemeldinger.
Det sier professor emeritus, Arnulf Kolstad. Sammen med professor ved Høgskolen i Innlandet, Ragnfrid Kogstad, er han redaktør for den nye boka Medikalisering av psykososiale problemer.
-Å få fram at den høye og økende medisinbruken i psykisk helsevern er helseskadelig, og at det finnes alternative, mindre skadelige behandlingsformer, er et hovedformål med boka, sier Kolstad.
Til stede på lanseringen på Litteraturhuset i Oslo 1. oktober var den amerikanske journalisten og forfatteren Robert Whitaker. Hans arbeid er omtalt i den nye boka.
-Robert Whitaker redegjør for de skadelige langtidsvirkningene av medisinene ved å vise til flere nyere undersøkelser, noe den farmasøytiske industri sjelden rapporterer, sier Kolstad.
Han mener den utstrakte bruken av medikamentell behandling av psykososiale problemer reflekterer en forståelse som er utgått på dato.
-Å behandle psykososiale problemer som om det er sykdommer i hjernen har psykiatrien lange tradisjoner for, men med ny kunnskap om gener og hjerne er det en foreldet forståelse av psykososiale problemer. Dessuten fører det til hjerneskader og redusert levetid, hevder han.
Boka har mange bidragsytere, og presenterer eksempler på alternative behandlingsformer der en ifølge redaktørene både tar utgangspunkt i ny kunnskap om hjernen og i relasjonens og dialogens betydning.
-Både Birgit Vallas kapittel om Stangehjelpa og Hans Petter Sollis kapittel om musikkterapi er direkte beskrivelser av norske, humanistisk orienterte praksiser, sier Ragnfrid Kogstad.
-Kan dere nevne flere eksempler på gode, alternative behandlingsformer der en tar utgangspunkt i ny kunnskap om hjernen?
-Alle former for samtale- og dialogterapi der traumatiske, vonde og vanskelige opplevelser og erfaringer hentes fram og lagres på nytt som mindre traumatiske, representert i hjernen med nye nevromønstre som følge av synapsedannelse og pruning. Hjernen endres nemlig ved fysisk og mental aktivitet, sier Kolstad.
Finske Jaakko Seikkula er blant mange som har bidratt i boka.
-Eksempler på samtaleterapier er psykoanalyse, kognitiv terapi og ikke minst Seikkulas nettverksterapi og dialog som er grundig gjennomgått av Seikkula selv i boka. Også musikkterapi beskrevet i boka er en terapimåte som tar utgangspunkt i pasientens særlige interesser, og endrer tanker, følelser og atferd gjennom aktivitet og dialog. Poenget er, hvis lidelsen også «sitter i hjernen», slik psykiatrien har ment i 150 år, så vet vi nå at hjernens struktur og biologi kan endres uten lobotomi, sjokkbehandlinger og kjemisk påvirkning, sier Kolstad.
De to redaktørene håper boka fører til endret praksis.
-Jeg håper at de som er involvert i psykisk helsevern får oppdatert og detaljert kunnskap om medisinbruken i Norge, konsekvensene av den, og kjennskap til alternative behandlingsformer. Jeg håper de som leser boka vil tenke gjennom hva pasientene utsettes for med den massive medikaliseringen som nå foregår, at de tenker annerledes enn mainstreampsykiatrien og setter seg inn i alternativene, sier Kolstad.
-De humanistiske alternativene finnes og har eksistert i flere hundre år. Vi må få et sterkere søkelys på dem og tydeliggjøre at det alltid er et humanistisk alternativ, mener Ragnfrid Kogstad.
Blant bidragsyterne i boka er også tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund.
-Ketil Lund skriver grundig om norsk lovgiving, og diskusjonen rundt behandlingskriteriet. Om hvordan tvangsbehandling bryter både med menneskerettighetene generelt og med CRPD, som også er ratifisert av Norge, sier Kogstad.
Selv skriver hun om forbruk av psykofarmaka i Norge, og utviklingen av forbruk over en 10-årsperiode. Arnulf Kolstad beskriver viktige trekk ved norsk psykiatrihistorie
-Tor-Johan Ekeland tar utgangspunkt i deler av det norske sykdomsbildet, og leverer en svært dyptpløyende og interessant kulturkritikk på bakgrunn av dette. Også i sitt kapittel om medikalisering relaterer han problematikken til norske forhold, samtidig som drøftingen er svært kunnskapsrik og tar inn internasjonale debatter innen diagnosefeltet, sier hun.
Kogstad vil understreke at hun mener boka ligger på et helt annet plan enn spørsmålene «men er du helt imot medisiner da?» og «medisiner hjelper da mange?».
-Det handler ikke om dette i det hele tatt, men om å få fram informasjon om hva medisiner og medikalisering gjør med oss og med samfunnet. Om alle som velger en medisinsk løsning kan gjøre det ut fra et reelt informert samtykke, kan en ikke vente mer, mener hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
