-Kommunen er tettest på brukerne. Dere lever på siden av oss. Mer enn spesialisthelsetjenesten, er dere selgere av livsglede og håp.
AKTUELT: -Det hender jeg møter fagfolk selv mener at de driver med brukermedvirkning. Mens brukerne de møter ikke helt vet hva det er. Det handler om empowerment, sier Langsholt. At dere må gi noe kontroll fra dere. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: -Det hender jeg møter fagfolk selv mener at de driver med brukermedvirkning. Mens brukerne de møter ikke helt vet hva det er. Det handler om empowerment, sier Langsholt. At dere må gi noe kontroll fra dere. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Tid: Foregår i Trondheim, 2.-3. oktober 2019
Arrangører: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NROP), Rådet for psykisk helse, Helseetaten i Oslo kommune, Asker kommune og Universitetet i Sørøst-Norge.
Målgruppe: Ledere og fagfolk i psykisk helse- og rustjenester i kommunene – som jobber med å utvikle det faglige grunnlaget for å skape bedre tjenester for personer med rusproblemer og psykiske lidelser. I tillegg kan konferansen også være relevant for forskningsinstitusjonene, universitet- og høgskolesektoren, bruker- og frivillige organisasjoner, samt kompetansemiljøer.
-Det er så viktig å ikke bli så flinke i det dere gjør, at dere glemmer å gi fra dere litt av makten, sa Line Langsholt på forskningskonferansen, som arrangeres i Trondheim i disse dager.
Langsholt, som er rådgiver i brukermedvirkning i Helsedirektoratet, holdt et engasjert innlegg, som vakte stor begeistring hos deltakerne.
-Jeg har vært brukerrepresentant i RIO i 13 år. Nå, når jeg representerer Helsedirektoratet, har jeg på en måte skiftet hatt.
-Jeg har vært rusavhengig. Min bakgrunn er at jeg er en erfaringskonsulent med god kunnskap om systemnivå, sa Langsholt, og påpekte at hun er glad for at det nå ofte ikke handler om brukerinvolvering, men brukermedvirkning.
-Dette viktig for oss fra brukerbevegelsen. Vi medvirker. Det er noe litt mer. Da får vi et medansvar.
Langsholt slo fast at det viktigste man kan formidle som fagperson er håp.
-Det handler om å få i gang egenmotoren til brukeren. Spiriten vi trenger for recovery sitter like mye i hodet som kroppen. Poenget er å få folk til å tro på at de kan. Dere er formidlere av livsglede.
Sa rådgiveren, før hun understreket at hun er glad for innføringen av pakkeforløp. Dette er en prosess hun også selv deltok i, i sin jobb.
-Vi trenger pakkeforløp. Vi vet som brukermedvirkere at mange ikke får den hjelpen de har krav på. Det handler ikke om at dere som jobber i tjenestene er kjipe, men om system. At det nå er laget et system som skal bidra til bedre og mer rettferdige tjenester er flott! En standardisering er bra, så lenge man har brukermedvirkning.
Da pakkeforløpene ble planlagt, var et brukerutvalg som besto av folk fra de 17 største landsomfattende organisasjonene innen psykisk helse og rus med i arbeidet.
-Minimum to brukerrepresentanter satt i hver arbeidsgruppe, en med brukererfaring en med pårørendeerfaring. Folk fra brukerstyrte senter deltok også. Vi satt der som likeverdige partnere med de andre.
-I Helsedirektoratet er det sånn nå at man skal ha med brukerrepresentanter i utviklingsarbeid. Det er kjempeflott!
Hennes erfaring er at Norge ligger godt an på feltet brukermedvirkning.
-Sammenlignet med mange andre land har kommet langt. Sannheten er at vi har så høflige flinke fagfolk her, at de har åpnet dørene for oss.
-Vi står i den situasjon her i landet i dag, at vi har helt klare føringer for brukermedvirkning. Samtidig er det ikke sikkert det funker så godt over alt. Jeg er litt redd for at fagfolk blir for flinke.
Iblant ser Langsholt fagfolk som selv mener at de driver med brukermedvirkning.
-Men så glemmer de kanskje at hele poenget er å gi fra seg noe av makten til brukerne. Det hender jeg møter fagfolk som prøver å få til brukermedvirkning, mens brukerne deres ikke helt vet hva det er.
-Det handler om empowerment, fortsetter Langsholt.
-At dere må gi noe kontroll fra dere. Dere skal ikke bare åpne dørene og være hyggelige, men også gi fra dere noe av kontrollen.
Samtidig minner hun om at fagfolk, med sin kunnskap og kompetanse, har en utrolig viktig rolle.
-Vi oppsøker dere fordi vi trenger hjelp. Brukere trenger trygge, faglig gode fagfolk, som kan si, hit, men ikke lenger. Fagfolk som iblant må ta en avgjørelse for deg, fordi det handler om faglig forsvarlighet.
En ting hun glad for at de har fått gjennom i arbeidet med pakkeforløp, er ordningen med en forløpskoordinator.
-At man har fått en forløpskoordinator med et tilgjengelig telefonnummer, en los som kan hjelpe gjennom systemet og har myndighet til å få ting til å skje, er superviktig.
-En annen ting er måten legen skal møte bruker på. Den som søker hjelp har ofte noen meninger. Det er viktig at legen setter i gang motoren med en gang. At han/hun spør: «Hvorfor kom du. Hva kan vi gjøre for deg?»
-Brukeren skal kunne være med å skrive egen henvisning, hvis han kan. Og når han går derfra, skal han ha med en kopi av henvisningen.
Hun påpeker at dette ansvarliggjør brukeren. Og at det er noe som hjelper, i seg selv.
-Hjelperen skal forvente at den som kommer har noen ønsker. At vedkommende har tenkt å hjelpe seg sjøl. Det er da viktig å signalisere at man vil hjelpe vedkommende med det!
Fritt behandlingsvalg er også en kjepphest for Langsholt.
-Når vi vet hva vi trenger hjelp til, skal vi få info om de ulike behandlingsformene som finnes for vår diagnose. Man skal få mulighet til å velge det man tror passer en selv.
-Brukeren skal være involvert i utrednings og behandlingsplanen. I praksis er mange ikke involvert.
-Husk at det er brukeren som skal gå veien. Flytte beina. Hvis behandleren har et annet mål enn brukeren, bør bjeller begynne å ringe.
Feedbackverktøy er gull verdt, ifølge Langsholt.
- Nå har vi et verktøy som ansvarliggjør oss selv, først og fremst. Det er topp!
-På papiret har vi nå fått til mye. Vi er enige om at vi skal ha brukermedvirkning. Men ennå gjenstår mye der ute.
Tid: Foregår i Trondheim, 2.-3. oktober 2019
Arrangører: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NROP), Rådet for psykisk helse, Helseetaten i Oslo kommune, Asker kommune og Universitetet i Sørøst-Norge.
Målgruppe: Ledere og fagfolk i psykisk helse- og rustjenester i kommunene – som jobber med å utvikle det faglige grunnlaget for å skape bedre tjenester for personer med rusproblemer og psykiske lidelser. I tillegg kan konferansen også være relevant for forskningsinstitusjonene, universitet- og høgskolesektoren, bruker- og frivillige organisasjoner, samt kompetansemiljøer.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?