-Det er også en billig intervensjon. Folk som jobber med psykisk helse kan gi kunst og kultur en større plass, sier forsker Wenche Torrisen.
AKTUELT: -Kunst og kultur har et stort potensial i arbeidet med psykisk helse i kommunene, et potensial som i stor grad fortsatt er underutnyttet, sa Wenche Torrisen på Folkehelsekonferansen 2019 i Oslo i dag. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: -Kunst og kultur har et stort potensial i arbeidet med psykisk helse i kommunene, et potensial som i stor grad fortsatt er underutnyttet, sa Wenche Torrisen på Folkehelsekonferansen 2019 i Oslo i dag. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Torrisen, som er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda, har i sin forskning på forholdet mellom utøvende deltakelse i kulturelle aktiviteter og psykisk helse, gjort mange spennende funn. I fem år har hun sett på hvordan kunst og kultur kan hjelpe folk som sliter.
Hennes siste artikkel, «Acting for mental health: A critical narrative analysis of one person’s recovery process. (Torrissen, W. og Stickley, T) ble publisert i Journal of Applied Arts and Health tidligere i år.
-Kunst og kultur har et stort potensial i arbeidet med psykisk helse i kommunene, et potensial som i stor grad fortsatt er underutnyttet, sier Torrisen.
Hun påpeker at kommuner er ulike og har ulike behov, og at kunst- og helseprosjekt kan planlegges, organiseres og gjennomføres på så mange forskjellige måter.
-Det finnes etter hvert finnes mye forskning og mange fagfolk som jobber med kunst og helse på forskjellige måter. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har et nasjonalt ansvar for å fremme kunnskap om kunst og kultur i helsearbeidet.
-Fagansatte der vil kunne gi konkrete tips og videreformidle kontakt til andre fagmiljø innen musikk, musikkterapi, dans, bildekunst, litteratur og teater, osv., alt etter hva man ønsker å oppnå og hva deltakerne selv ønsker, forklarer hun.
Torrisen sier at dersom noen trenger tips og råd om hvordan de skal bruke teater i arbeidet med å fremme psykisk helse, så kan de gjerne også ringe henne.
Forskeren er teaterviter og har doktorgrad i teaterhistorie fra Royal Holloway ved University of London.
-De siste årene har hovedfokuset for den vitenskapelige produksjonen ligget i det tverrfaglige kultur- og helsefeltet, sier Torrisen, som har jobbet på tvers av kunstfagene.
De fleste publikasjonene handler om teater og helse. Siden 2014 har hun forsket på tre teatergrupper som er knyttet til helse- og sosialfeltet.
-Den nyeste artikkelen springer ut fra forskning ved Teater Vildenvei, som er et aktivitetstilbud innen psykiatrien med fast tilholdssted på Gaustad Sykehus. De andre teatergruppene jeg har forsket på er act2 Forumteater som var knyttet til Safir Frivillighetssentral i Oslo i perioden 2008-2017, og Teatret Våres som er knyttet til Crux-Huset oppfølgingssenter i Tromsø.
CRUX-Huset er et rusfritt tilbud som gir individuell oppfølging, sosialt fellesskap og skapende aktiviteter til folk som ønsker å arbeide med endring og livsmestring.
-I forskningen på Teater Vildenvei kom det frem at deltakelse fremmer fem prosesser som er viktige for å styrke deltakernes psykiske helse og velvære.
-Disse beskrives som ulike bedrings- eller recoveryprosesser, og er identifisert som: (1) Følelse av økt tilknytning til en gruppe, (2) mer optimistisk syn på framtida, (3) forsterket personlig identitet, (4) følelse av ny mening med livet og (5) empowerment, følelse av større personlig styrke og større sosialt mot.
Torrisen forteller at alle skuespillerne i Teater Vildenvei beskriver at deltakelse i teateret har gitt dem sosial tilhørighet og mulighet til å leve mer meningsfulle liv, med større tro på seg selv og mer håp for fremtiden.
-En deltaker er helt sikker på at teatret har forebygget selvmord. «Jeg tror nok det går an å påstå at jeg har overlevd fordi jeg har teatret. Jeg kan ikke hoppe i havet når vi skal ha premiere om en måned. Jeg kan ikke svikte de andre», sier hun.
Torrisen slår fast at mange kunst- og helseprosjekt har blitt gjenstand for vitenskapelig forskning de siste 20 årene, og at man etter hvert har fått en nokså solid kunnskapsbase som bekrefter at kunst og kulturaktiviteter kan fremme livskvalitet og psykisk helse.
-En rapport som WHO publiserer i november i år, konkluderer med at vi nå har nok evidens for å slå fast at kunsten og kulturen spiller en viktig rolle i helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid. Det arbeidet som nå må gjøres, er å finne bærekraftige og etiske måter å implementere kunst og helseprosjekt på, både nasjonalt og regionalt, konstaterer hun.
Argumentene er flere, fortsetter Torrisen:
-Kunst og helseprosjekt tilbyr løsninger for helseutfordringer som helsesektoren ikke har adekvate løsninger for.
-Kunst og helseprosjekt er billige og bidrar til å løse utfordringer knyttet til knappe ressurser.
-Kunst- og helseprosjekt er viktig i arbeidet med å nå globale helsemål, som f.eks. å redusere sosiale ulikheter i helse.
Gjennom sitt arbeid med teater og psykisk helse har Torrisen møtt mange kloke mennesker som har hjulpet henne til å forstå for en enorm stor forskjell teatergrupper og teaterprosjekt kan ha for den enkeltes helse, trivsel og livskvalitet.
-Uttalelser som «Teater er bedre enn medisin», «Teater er som en sprøyte mot ensomhet», «Teatergruppa har vært min redning. Hadde jeg ikke hatt den hadde jeg gått til grunne»,
-Dette er bare noen eksempler som viser hvor stor kraft teaterdeltakelse kan ha i arbeidet med å fremme psykisk helse. Disse møtene har gjort meg helt overbevist om at kultur og kunstaktiviteter har et enormt potensial i arbeidet med å styrke befolkningens psykiske helse.
-Det har vært en berikelse å få lov til å studere hva som skjer når vi mennesker spiller teater.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?