-Still spørsmål, vær nysgjerrig, kritisk og bruk humor rundt religion. Da tar man folk på alvor, og slik kan man forebygge radikalisering og utenforskap, mener Faten Mahdi (24).
-I Norge er man nesten blitt litt intolerante for det å tro. Det er flaut for mange å tro, ikke minst kristne ungdommer, og de skjuler det. Tenk om man kunne snakke med læreren sin om religiøse spørsmål man grubler på. Det er det lite rom for, mener Mahdi.
Hun be kjent fra programmet Faten tar valget, som mottok 6000 klager mot hennes hijab-bruk allerede før det var kommet på lufta.
-Jeg oppdaget at folk bare ser hijaben, ikke personligheten min. Jeg hadde gått med den fra jeg var åtte år, tenkte aldri mye på den. I dag handler den om identitet, og en sta jente som ikke vil ta den av når alle andre forteller at jeg skal ta den av, sier hun.
Selv ble hun radikalisert i slutten av ungdomsårene.
-Jeg fikk beskjed om at jeg var vantro, fra en som tilhører den andre grenen av islam. Det skapte et stort hat i meg, og et ønske om å vise at jeg hadde rett og alle andre feil, forteller Mahdi.
Hun reiste til Irak, hvor familien kommer fra, for å lese og bli mer overbevist. En imam der satte henne imidlertid på andre tanker.
-Han lyttet til det jeg hadde å si, og gjorde meg samtidig oppmerksom på at sunnier og shiaer ba sammen i moskeen jeg var i. Og han spurte hvordan en 18-åring kunne komme og ha alle svarene på ting en hel muslimsk verden har lurt på i 1400 år. Jeg ble deradikalisert på 15 sekunder, sier hun.
Hun etterlyser en mer uforsiktig tilnærming til å snakke om religion i Norge.
-I de fem årene jeg har jobbet for å forebygge ekstremisme har jeg blitt invitert kun en gang til en moské. Skal vi komme videre må de utfordrende tankene få komme frem, man må få stille kritiske spørsmål. Alle spørsmålene mange har inni seg må få komme, og kunne diskuteres fordomsfritt uten å bli holdt nede av fordømmelse, ser hun.
Hun mener at både fagpersoner i skoler, politi, psykisk helsetjenester, samt folk flest, må våge å tråkke på noen tær.
-Man er så redde for å si noe feil, såre eller provosere. Få rasistkortet slengt etter seg. Dette må vi komme forbi og våge mer, er hennes ønske.
Mahdi snakket om dette temaet på en konferanse for erfaringskonsulenter innen psykisk helsetjenestene, i Oslo 19. november.
-Jeg tror også erfaringskonsulenter kan kjenne på det samme, at ingen tør å stille kritiske spørsmål til en. For å bli likeverdig og inkludert må man møtes med kritiske spørsmål, mener hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
