-Sirkuselefanten finner seg i å stå bundet til en liten stolpe med et tynt tau, fordi den lærte som liten at den ikke kom seg løs. Jeg var en slik elefant, sier erfaringskonsulent Solveig Bartun Rob.
-Hvorfor finner elefanten seg i å stå bundet med et tynt tau til en liten pinne? Jo, fordi da den var liten var den lenket fast til en jernstang med kjetting. Tanken om at det er umulig gjør at den voksne elefanten ikke prøver. Den indre stemmen sier det er umulig, sier Bartun Rob.
På samme måte mener hun negative tankemønstre kan låse fast mennesker, og hindre håpet om endring.
-Da jeg ble mobbet på ungdomsskolen – «du er dum, stygg, vi vil ikke være med deg om du ikke gjør sånn og sånn» - ble det som en kjetting i en jernstang for meg. Det fulgte med meg senere. Jeg tror det var derfor jeg ble perfeksjonist og fikk psykiske problemer, sier hun.
Etter hvert ble hun innlagt på psykiatrisk sykehus.
-Jeg trodde aldri jeg kom til å bli frisk. Jeg sa jeg ikke klarte gå til frokost, gå tur, dra hjem på permisjon. Jeg lå sammenkrøket i fosterstilling, forteller hun.
Hennes hovedbudskap er at håp ofte er livsviktig for mennesker med psykiske problemer.
-Jeg spurte den første sykepleieren på Sandviken, der jeg var innlagt, om jeg kunne bli frisk. Hun sa at dette er det mange som må slite med gjennom livet. Det tok fra meg alt håp, sier Bartun Rob.
Hennes første glimt av håp var et møte med en medpasient, som forstod.
-Jeg hadde tenkt at ingen har det så ille som meg. Men en medpasient hadde det også sånn, og delte det med meg.
En ergoterapeut hun hadde sa at med så mye tankekjør skulle hun begynne å klatre.
-Jeg hadde sterk høydeskrekk. Han var så bestemt på at dette hjelper når du grubler så mye. Jeg kom meg opp på første forsøk på den store 16-metersveggen. Jeg tenkte da jeg kom ned at jeg ikke hadde grublet på 20 minutter, og at det går faktisk an å avlede dette.
Etter dette gikk hun Stoltzen opp for første gang, og tok klatrekort. Klatringen ble en god metafor for henne, da hun måtte klatre til topps selv samtidig som hun hadde sikring.
-Det er mestringsfølelsen, det at noen viser at de tror man kan bli bedre. Vi som er erfaringskonsulenter har erfart at vi kan bli hel igjen selv etter å ha vært så langt nede, sier hun.
Hun har i mange år jobbet som erfaringskonsulent ved Kronstad DPS i Bergen.
-Da jeg var fersk erfaringskonsulent sa en som var innlagt at jeg ikke kunne ha vært så dårlig som ham, fordi jeg så så frisk ut. En av mine kollegaer, som var min tidligere behandler, sa til pasienten at han trodde faktisk jeg var dårligere enn ham. Pasienten gikk seg senere en tur, og kom inn igjen og sa jeg fikk sånn energi av håpet dere ga, det var så troverdig. Jeg kan nå bruke de vonde periodene jeg selv har erfart til å hjelpe andre, fordi jeg har vært der selv. Det er en sterk kraft i dette, mener hun.
Som eksempel på håpets kraft bruker hun den tidligere engelske løperen Roger Bannister, som i 1954 brøt en til da antatt umulig grense ved å løpe en engelsk mile på under fire minutter.
-Han klarte det akkurat, og kom inn på 3.59 og fire tideler. Så kom det raskt flere som klarte det. Da Bannister brøt den umulige mentale grensen, var det mange store elefanter bundet til små kjepper som forstod at de også kunne bryte seg løs, sier hun.
Rett etter sitt eget innlegg på konferansen Sterkere sammen i Oslo 19. november, ble Bartun Rob hedret med prisen Årets erfaringskonsulent.
Ord som ble brukt av juryen var at hun er et fyrtårn og en inspirasjon for erfaringskonsulenter, inkluderende, imøtekommende, deler sin erfaring uten å bli for personlig, er uredd, sprer håp og glede, bidrar til alminneliggjøring av psykisk sykdom, skriver artikler, holder temakonserter og er en flott ambassadør for erfaringskonsulenter i Norge.
-Jeg ønsker å dele prisen med alle erfaringskonsulenter i Norge. Vi er unike og forskjellige, og jobber på ulike plasser på ulike måter, men alle gjør vi en viktig jobb. Jeg er glad og takknemlig for at mitt arbeid og det jeg brenner for blir lagt merke til. Jeg ønsker å være med og gjøre tjenestene bedre og endre ting innenfra. Jeg ønsker å være der for mennesker som sliter, og gi håp. Vi erfaringskonsulenter er bærere av livsviktig håp, sier hun, med klar referanse til at konferansens hovedtema er nettopp håp.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
