Det sier Ottar Ness, faglig rådgiver i NAPHA og professor ved NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge.

I folkehelsemeldingen «Gode liv i et trygt samfunn», er familie-, nettverks- og lokalsamfunnsperspektivet forsterket, i likhet med betydningen av tidlig innsats og inkludering.

-Gjennom omtale av «social prescribing», møteplasser, fritidsaktiviteter, frivilligsentraler, skravlekopper, arbeidsplasser, utdanning og kvalifisering, kan det tenkes at psykisk helsearbeid etter hvert kan forstås som mer enn helsetjenester, sier Ness.

Viktig samhandling

Han påpeker at det er et stort behov for å styrke arbeidet med medborgerskap og levekår innen psykisk helsearbeid.

-Kanskje vil dette ikke påvirkes nevneverdig gjennom oppfølgingen av denne meldingen, selv om barnefamilier med lavinntekt har fått et visst fokus. Det må mer til, sier Ness, som for øvrig mener at samhandling mellom folkehelse-arbeidere og psykisk helsearbeidere er svært viktig. Også i arbeidet om å sørge for medborgerskap.

• Live well-modellen er utviklet og evaluert med gode resultater I Rushcliff i Storbritannia. Tjenesten inkluderer ensomme i lokalsamfunnet og vekker engasjement.

• -Bygg støtte rundt pårørende med ressursene i lokalmiljøet

-Det handler om å mobilisere ressurser

-Skillet mellom folkehelse-arbeidere og psykisk helsearbeidere kan være noe konstruert. En folkehelsearbeider kan nok kalle seg en psykisk helsearbeider, og omvendt. Det handler kanskje mer om hvorvidt man jobber på operativt nivå i tjenestene – i direkte relasjon til innbyggere/brukere, eller om man jobber på et koordinerende, brobyggende og/eller strategisk nivå.

Han mener at kunsten uansett er å bli klokere sammen, og få alle virkemidler til å virke sammen.

-Dette handler også om å bringe psykisk helse lenger opp på den politiske agendaen og i samfunnsutviklingen, samt om å mobilisere ressursene som finnes i folk, mellom folk, og mellom aktører og organisasjoner og tjenester i samfunnet.