-Mangel på egnede boliger til målgruppa er et gjennomgående problem. Men selv om Helsetilsynet har avdekket lovbrudd i så mye som 7 av 10 kommuner, er det viktig å understreke at 27 kommuner lykkes godt og ikke fikk påpekt noen brudd. Det går altså an å lykkes med å gi et godt tilbud til de med de største psykisk helse- og rusutfordringene, sier Hatling.

-Mangel på gode botilbud

Et videoforedrag Trond Hatling holdt om dette temaet på ROP-dagen 8. januar, er nå tilgjengelig.

Med kommunale suksesser og utfordringer knyttet til denne målgruppen som tema, konsentrerte han seg om de med de mest omfattende utfordringene av gruppen som både har psykisk helse- og rusutfordringer. Foredraget hans baserte seg på nylig publiserte rapporter fra SINTEF, FAFO, Helsetilsynet og Brukerplan.  

-Det er bare cirka en av fire i denne gruppen som har alvorlige utfordringer, som regel på en lang rekke livsområder. Og det er særlig den gruppen kommunene finner det vanskelig å gi et godt tilbud, sier han.

Positiv dreining i type hjelp

Ved siden av mangel på gode botilbud, trekker han frem det at mange kommuner ikke lykkes med å videreføre gode prosjekter når prosjektmidlene forsvinner og de må drifte videre med egne ressurser.

-Samtidig gjøres det mye godt arbeid i kommunene, både rundt implementering av gode tiltak og en dreining av fokus mot å hjelpe brukere ut i arbeid, ansette medarbeidere med egenerfaring fra psykisk helse- og rusproblemer, og det å legge recovery til grunn for tjenestetilbudet, poengterer Hatling.

Flere ser seg selv i kortene

Et annet positivt trekk er at stadig flere kommuner kartlegger styrker og svakheter ved tjenestetilbudet sitt, ved å bruke kartleggingsverktøyet Brukerplan.

-Det skjedde en dobling i antall kommuner som kartla gjennom Brukerplan på fem år frem til 2018. Da var det 268 kommuner som gjorde dette. Det gir kommunene et godt utgangspunkt, selv om de har en del å gå på med å forstå hvordan de kan bruke tallene til å forbedre tjenestene sine, sier han.

Ulike kulturer skal samhandle

Andre forbedringsområder han peker på er det å finne gode samarbeidsformer mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste.

-Dette handler blant annet om at de to tjenestenivåene er preget av ulike kulturer. Spesialisthelsetjenesten er ofte opptatt av diagnoser og individuelle symptomer, mens kommunene i større grad setter problemene i en helhetlig sammenheng med brukerens omgivelser, sier han.

Pakkeforløp sikrer tilbakemelding

Hatling mener pakkeforløp innen psykisk helse og rus kan være et verktøy for å skape en mer planmessig tjenesteyting, der man evaluerer det man driver med.

-Pakkeforløp innebærer at det skal brukes tilbakemeldingsverktøy. Mange kommuner har nå også tatt i bruk tilbakemeldingsverktøyet FIT, noe som er lovende, mener Hatling.

Trenger kriseplan

Han ser også forbedringspotensial ved at man i større grad må lage planer for akutte forverringer og kriser.

-Særlig for de med alvorlige ROP-lidelser mangler ofte gode kriseplaner, sier han.

Suksess med oppsøkende team og Housing First

ACT- og FACT-team, samt Housing First, fremhever han som suksesser.

-ACT- og FACT-teamene jobber oppsøkende, er satt sammen av ulike fagpersoner, samhandler på tvers av tjenestenivåer og følger opp brukerne over tid. 200 kommuner og bydeler er nå involvert i dette tilbudet, sier han.

Suksessen med Housing First mener han ligger i at det tar utgangspunkt i brukerens egne ønsker.

-Man sørger for egnet bolig først, deretter hjelp, støtte og behandling. Ved valg av bolig skal brukeren ha reell medbestemmelse. 20 kommuner er involvert så langt, hvorav flere av de større kommunene. Så her er det bare for flere å hive seg på, mener Hatling.