-Lokale psykisk helsetjenester bør samarbeide med de som jobber med flyktninger i kommunen, og aktivt kontakte mottak under koronatiden.
Det mener psykolog Håkon Stenmark ved RVTS Midt. Han arbeider til daglig med psykisk helseoppfølging av flyktninger og asylsøkere i Trondheim.
-Det er en del med denne situasjonen nå som kan minne om å være i en krigstilstand, slik som tomme gater, et nyhetsbilde preget av mye dramatikk, det å være isolert i leiligheter og at det oppleves utrygt å ferdes ute, sier Stenmark. Det er viktig at vi som helsepersonell har et særlig blikk på gruppen av flyktninger og asylsøkere i denne situasjonen. RVTS Midt har derfor lagt ut informasjon på senterets nettside om flyktninger og pandemi, rettet mot psykisk helsepersonell.
-Vi har signaler på at det er en del i flyktninggruppene som sliter ekstra nå. Her kan de kommunale psykisk helsetjenestene spille en viktig rolle, mener han.
Blant rådene hans er å undersøke både direkte med enkeltpersoner hvordan det går, og kontakte øvrige relevante instanser.
-Hør om de har kontakt med andre, og hvor isolerte de er. Tilby samtaler over Skype for eksempel. Kontakt andre tjenester som jobber med denne gruppen, og asylmottakene for å spørre om de opplever at det er noen som særlig sliter, oppfordrer Stenmark.
Ellers opplyser han om at det virker som mange i flyktninggruppen ikke søker informasjon i norske medier.
-Så det å bruke kanaler som de er vant til å bruke kan være lurt. Vi har hatt samarbeid med en moské i Trondheim for å nå ut med informasjon. Disse har egne nettsider også, sier han.
Andre aktuelle kanaler er Facebook-kanaler mange i målgruppen bruker, samt innvandrerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner. Han fremhever også det å gjøre tilgjengelig PCer, smarttelefoner, nettbrett for migranter som ikke har tilgang til internett.
Stenmark sier at mange i målgruppen vil kunne snakke tilstrekkelig godt norsk til at man som psykisk helsearbeider kan prate direkte med dem.
-I noen tilfeller vil det være aktuelt å få med en tolk. Dersom de man skal hjelpe ikke har tilgang til internett og video, kan man for eksempel som hjelper snakke med tolke via video, mens tolken snakker med de som skal hjelpes via telefon. Da blir tolken bindeleddet, noe som ikke er optimalt, men bedre enn ingen kontakt, understreker Stenmark.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
