I starten av april ble 400 planlagte innleggelser og konsultasjoner i psykisk helsevern ved Universitetssykehuset i Nord-Norge utsatt, som del av beredskapen i forbindelse med koronakrisen. Weber er særlig bekymret for de som trenger daglig oppfølging uten å være innlagt.

-Trolig er det enda flere utsatte innleggelser nå. Det er klart at et redusert tilbud for mennesker som trenger et hjelpetilbud påvirker dem, sier hun.

Søker andre løsninger

Hun er erfaringskonsulent ved Psykisk helse- og rusklinikken på Universitetssykehuset i Nord-Norge, og forsøker å følge godt med på konsekvensene koronatiltakene har for personer med rus- og psykiske helseproblemer. Hun har et inntrykk av at tjenestene har forsøkt å finne andre løsninger.

-Når en ikke har hatt anledning til å møtes til behandlingssamtaler har jeg et inntrykk av at tjenesten har forsøkt å finne andre løsninger, for eksempel ved å bruke Skype. Brukerne kan logge seg på som gjest via telefon, uten å ha Skype selv, og kriteriene for sikker kommunikasjon er tilfredsstilt. Noen avdelinger er kreative ved å ha gruppeterapi over Skype, eller tar samtalen ved å gå tur. Men vi må være oppmerksomme på at mens dette for noen fungerer for en stund, passer det ikke for alle, sier Weber.

Også kommunene hun har vært i kontakt med mener hun har forsøkt å omstille seg.

-Når kommunene har stengt ned en del av sine lavterskeltilbud og væresteder har jeg et inntrykk av at de har klart å dreie ressursene mot en til en-kontakt, utdeling av mat og se til at folk har husly, sier Weber.

-Overraskende få tar kontakt

Hennes inntrykk er at få tar kontakt med tjenestene for å få hjelp.

-Det er det samme man ser også hos fastleger, overgrepsmottak og andre. Tjenestene må bli tydeligere på å kommunisere utad at de er åpne. Her tror jeg tjenestene kan bli enda tydeligere på å si at man kan henvende seg for å få hjelp. Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig, ved å ha en beredskap parallelt med å gi et godt behandlingstilbud. En del brukere jeg har snakket med har oppfattet signalene i samfunnet som at man ikke skal belaste tjenestene. Noen har fortalt meg at de ikke vil være til bry. Jeg er særlig bekymret for de med de mest omfattende utfordringene, som kanskje lider i stillhet nå, sier hun.

Offensive tjenester

-Det er svært viktig at tjenestene tar kontakt med de om trenger oppfølging, og viser at de er der for dem. En del tar ikke kontakt selv, og da er det viktig å være på tilbudssiden ved å ta kontakt med dem, mener hun.

Som erfaringskonsulent ønsker hun å være mest mulig tilgjengelig for brukerne av tjenestene, og har en mobil som de kan kontakte henne på.

-Det er en del som tar kontakt med meg. Noen synes det er svært vanskelig å være uten den hjelpen de vanligvis får, mens andre opplever at det for en periode går greit å få hjelp via videokonsultasjoner. En formidlet at dette er en unntakssituasjon vi på en måte alle er i, og derfor opplevdes mindre ensomt, sier Weber.

Selvmordsfare og russprekk

Hun oppfordrer tjenestene rundt om i landet til å være ekstra på vakt i forhold til selvmordsfare.

-Isolasjon og mangelen på oppfølging kan forsterke følelsen av håpløshet. Lag gode avtaler, lytt til personens behov og prøv å skape forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar situasjon. Dette er viktig for alle, men kanskje særlig med tanke på å forebygge selvmordsfare og russprekk, sier hun.

Hun har vært i kontakt med folk som ikke har klart å holde seg rusfri etter en rask utskrivelse.

-Det er en klar fare forbundet med det, mener hun.

Vise at man er der

I tillegg til å ha kontakt med brukere og pasienter har hun tett dialog med brukerorganisasjonene lokalt innen psykisk helse og rus, for å holde seg så oppdatert som hun klarer på hvordan situasjonen og hjelpetilbudet erfares. Hun mener tjenestene må kommunisere tydelig utad at helsetjenesten er der for de som trenger det.

-Dette må kommuniseres så tydelig at folk ikke nøler med å ta kontakt. Samtidig kan vi ikke overlate ansvaret til de som trenger hjelp alene, tjenestene må være på tilbudssiden, mener Weber.