-Vi har mange sårbare brukere som tilbudene våre er svært viktige for, sier avdelingsleder Jan Morten Flotten.
POPULÆRT TILBUD: Avdelingsleder Jan Morten Flotten i hagen til Sommerstua treffsted i Trondheim. FOTO: Privat
POPULÆRT TILBUD: Avdelingsleder Jan Morten Flotten i hagen til Sommerstua treffsted i Trondheim. FOTO: Privat
Treffstedene Sommerstua og Veiskillet i Trondheim, som Flotten er leder for, valgte derfor å ringe rundt til alle som bruker lavterskeltilbudet, for å finne ut hvordan de kunne gi hver og en et mest mulig individuelt tilpasset tilbud da koronasituasjonen oppstod og de måtte redusere sitt ordinære tilbud.
-Jeg er glad vi for to år siden begynte å dokumentere alle som bruker tilbudet vårt i journalsystemet Gerica. Det har vist seg svært nyttig for å kunne gi god hjelp nå under koronakrisen, mener Flotten.
Han viser til at praksis knyttet til dokumentasjon ble endret ved flere av landets lavterskeltilbud, etter at Helse - og omsorgsdepartementet i 2017 publiserte et nytt rundskriv som omtalte krav til dokumentasjon i lavterskeltjenester. Dokumentasjonen av helsehjelpen gitt ved lavterskeltilbudet gjorde ifølge Flotten at de hadde en oversikt over brukerne som ikke ville vært mulig uten registreringen.
-Det ga oss mulighet til å kontakte hver og en, og legge tilbudet til rette ut fra de behovene de har, sier han.
Tilbudet ved treffstedene er gratis, og krever ikke henvisning. Det er en recoveryorientert tjeneste, hvor brukerne av stedene har stor innvirkning på utformingen av tilbudet. Utover at helsepersonell er lett tilgjengelig ved lavterskeltilbudet for å gi helsehjelp til brukergruppen etter behov, består tilbudet av ulike kreative, fysiske, musikalske og sosiale aktiviteter. De har også selvhevdelseskurs og angstmestringskurs, samt månedlige forelesninger felles for brukere og ansatte i den kommunale psykisk helse- og rustjenesten, som kalles Akademiet.
-Det var cirka 60 brukere innom daglig på de to treffstedene, før vi måtte legge om til alternativ drift, forteller Flotten.
Basert på tilbakemeldingene fra de 300 brukerne valgte de å opprettholde blant annet et utendørs bålpannetreff, med god avstand mellom deltakerne.
-Under bålpannetreffene inviterer vi to puljer per dag vi arrangerer disse, med tre brukere og to ansatte, altså maks fem til stede samtidig. Brukere som har behov for å komme seg ut og treffe andre har vi møtt på denne måten. Det har både bidratt til at folk har kommet seg ut litt, og til at de har fått møtt mennesker de har en trygg relasjon til, noe flere har omtalt som kjærkomment. Vi har også tatt med enkeltbrukere på tur, når vi ser at de har behov for det, sier Flotten.
I løpet av den siste måneden med unntakstilstand har de arrangert 28 bålpannetreff, samt hatt i overkant av 700 telefonsamtaler med brukerne av tilbudet.
-Vi jobber iherdig med å være tilgjengelige for de som har behov for oss, dog på andre måter enn tidligere, sier han.
For å unngå å samle for mange på ett sted, har de ansatte fordelt seg på de to treffstedene, og hatt daglige driftsmøter via den digitale løsningen Google Hangouts. På Facebooksiden sin “Treffsted - psykisk helse” har de lagt ut filmer av ansatte som viser aktiviteter som stedene vanligvis tilbyr.
-Vi poster videosnutter av ansatte som er kjent for brukergruppen, og som viser aktiviteter som maling, trening og andre ting. Vi har fått tilbakemeldinger på at det gir en trygghet for mange å se og vite at ansatte er tilgjengelige i disse tider, sier han.
Dersom begrensningene i tilbudet blir langvarige planlegger de å starte opp med kursvirksomhet igjen i tilpasset form fra midten av mai.
-Deltakerne deles da opp i to puljer med fire deltakere i hver pulje, og det samme kurset kjøres dermed i to runder samme dag. En ansatt vil i så tilfelle være fysisk til stede i lokalet, og en av kursholderne deltar via Google Hangouts for å frigjøre plass til deltakerne, da smittevernreglene sier maks fem i gruppe samtidig, sier Flotten.
De planlegger også å starte opp ulike aktivitetsgrupper.
-Det å møte noen fysisk er også viktig i disse tider. Det er mange av brukerne ved treffstedene som ikke har noe nettverk utenfor treffstedet, sier han.
Han sier at de ansatte har tatt utfordringene koronakrisen har medført på strak arm, og er stolt over den jobben som er utført. Treffstedene har også ønsket å opprettholde sosiale sammenkomster digitalt, men har ikke kunnet gjøre dette som tenkt på grunn av begrensninger knyttet til sikkerhet rundt personvern.
-Men vi erfarer at man finner mange kreative ideer og løsninger i en tid som denne, som vi også lærer mye av. Vi ser også at mange som har blitt kjent med hverandre ved treffstedene, i denne tiden velger å møtes på eget initiativ også utenom, enten to og to, eller i mindre grupper. Vi har hatt stort fokus på nettverksbygging, der vi for eksempel har sett at noen har en felles interesse, også har vi planlagt aktiviteter, turer, små samtalegrupper og liknende der begge har blitt invitert. Vi er glade for å se at dette har bidratt til varige relasjoner som deltakerne drar nytte av nå, sier Flotten.
Hvordan kan pårørende finne håp og styrke til å holde ut? Torborg Aalen Leenderts skriver om hvor viktig det er å bryte tausheten.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?