-Selvskading kan dreie seg om å regulere følelser eller forhold til andre, eller om å vise at man har det vanskelig og trenger hjelp, sier førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF), Anita Johanna Tørmoen.

Spørre fremfor å anta

Nylig lanserte senteret etter oppdrag fra Helsedirektoratet en film, der Tørmoen viser hvordan man som psykisk helsearbeider, fastlege eller kommunepsykolog kan snakke med ungdom om selvskading. Filmen baserer seg på anbefalinger i kapittel 4 i Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord.

-Det er viktig å få en god relasjon gjennom å vise forståelse og spørre åpent om bakgrunnen, fremfor å komme med egne antakelser. Neste steg blir å finne veier ut av selvskadingen sammen med pasienten, og ta en beslutning om videre tiltak. Dette kan være å behandle selv, henvise videre eller man vurderer at det ikke er så alvorlig at man må gjøre noe, sier Tørmoen.

Lærer alternative mestringsstrategier

Ved behov for behandling viser hun til at det finnes flere forskningsbaserte metoder med godt dokumentert effekt

-Det er vanlig med en kombinasjon av individual- og gruppeterapi, og det som kalles dialektisk atferdsterapi eller DBT. Sentralt i dette er å finne alternative mestringsstrategier, forteller hun.

Som eksempler på alternative mestringsstrategier trekker hun frem det å øve seg på å erfare at en sterk følelse kommer og går, uten at man må gjøre noe.

-Det kan være vanskelig når man er vant til å måtte gjøre noe når det brenner på innsiden. Vi gir opplæring i at følelser har en tankemessig og en fysiologisk natur, som begge er flyktige. Reagerer man på for eksempel negative følelser uten at det er fare på ferde, kan man havne i et modus som gjør at følelsen intensiveres  og varer lenger. Står man i de uten å gjøre noe, vil de ofte forsvinne nokså raskt, sier hun.

Lager mentale bilder

Til hjelp for å la følelsene gå over av seg selv jobber de med å  gjenkjenne, sette navn på følelsene, og bruke mentale bilder.

-Om man for eksempel  får erfare at følelser og tanker ofte opptrer samtidig, og dersom en legger merke til at en ved sinne tenker at han eller hun er en dust, så kan vi be pasienten se på følelsen som en bølge som slår inn mot land og blir borte igjen, sier hun.

På den måten får man ifølge Tørmoen litt større mentalt rom til å planlegge hva en kan gjøre i situasjonen.

-Ikke alle følelser passer med fakta, og det er da viktig å bli bedre på å vite om, og når en skal reagere, understreker hun.

En annen teknikk kan være å gjøre ting som roer ned uten å være skadelige.

-Det kan være å ta iskaldt vann på håndleddet i stedet for å kutte om man er vant til det, det vil si å gjøre ting som gir distraksjon, men som ikke er så farlige. Denne metoden brukes ofte som en overgang til å mestre på andre måter når selvskadingen er blitt et mønster over tid, sier Tørmoen. 

Hun nevner også mentaliseringsbasert terapi. 

-Dette er målrettet behandling som gjennom økt evne til å tenke på nytt om seg selv og om andre kan øke evnen til blant annet følelsesregulering, opplyser hun.

Viser den vanskelige samtalen

Det å vise en samtale om selvskading på film handler om å gjøre kunnskapen lettere tilgjengelig og mer omsettelig til praksis.

-Det har vært etterspurt konkret materiale som demonstrerer den vanskelige samtalen, og filmen kan brukes i undervisning av helsepersonell eller som en måte å forberede seg på før samtaler om temaet.  Det er også avgjørende å få ut informasjon om at vi vet endel om hva som ligger bak selvskading, og tiden er inne for å komme tidlig i gang med målrettet behandling. Det finnes, og det er mange som opplever både rask og stor endring gjennom behandling, påpeker hun.

Samarbeider med vloggere

Omfanget av selvskading blant ungdom og unge voksne er høyt. Hun forteller at  hun og medarbeidere nettopp har publisert en studie som viser at 16 prosent har forsøkt det, og at sosiale medier er et sted særlig mange unge kan finne ideer og modeller til slike selvdestruktive handlinger. 29. mai lanserer NSSF derfor materiell og en kampanje, i samarbeid med Facebook og de som står bak vloggen Psykt ærlig.

-Vi har jobbet sammen med et initiativ fra Australia som heter #chatsafe, og som dreier seg om hvordan  unge kan hjelpe hverandre til å bli bedre på å dele informasjon om vanskelige tema som selvmord og selvskading,  på en ivaretagende og konstruktiv måte. Dette kan sannsynligvis virke som en motvekt til de som blir trigget eller influert til selvskading gjennom sosiale medier, mener hun.  

NSSF vil sammen med #chatsafe-kontoene på Instagram og Facebook, samt på Psykt ærlig-vloggerne sine sosiale mediekanler, spre de første norske retningslinjene som er laget sammen med unge selv.  

-Kampanjen vil i tiden fremover legge ut små bilder og enkle hjelpsomme tips fra retningslinjene på Instagram og i andre kanaler, forteller Tørmoen.