Gode kartleggingsrutiner, forventningsavklaring, kunnskap og brukermedvirkning er viktige faktorer når en skal skaffe varige boligløsninger til langtidsbostedsløse.
Det viser en ny rapport, som er gjennomført av Velferdsetaten på oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune. Rapportens formål er å identifisere suksessfaktorer for gode bosettinger.
Et mål er også å rette søkelys mot det livet som langtidsbostedsløse lever, mens de er bostedsløse.
I 2018 disponerte Velferdsetaten i Oslo ca. 668 plasser, som ble benyttet av 1422 unike brukere. Den langsiktige planen er å sørge for at langt flere som tidligere har oppholdt seg i institusjoner, nå får tilbud om bolig i bydel med tjenester.
Som ledd i dette arbeidet fikk Velferdsetaten i begynnelsen av 2019 i oppdrag å identifisere suksessfaktorer for å skaffe varig bolig til langtidsbostedsløse.
Oppdragsteksten lød slik: «Som en oppfølging av rapporten «Housing First i Oslo?», skal etaten identifisere viktige suksessfaktorer for å skaffe varig bolig til langtidsbostedsløse. Målet er å utvikle en standard for hvordan bydelene jobber med varige boligløsninger til langtidsbostedsløse.
Velferdsetaten etablerte en arbeidsgruppe som besto av representanter fra Velferdsetaten og tre bydeler; Bydel St. Hanshaugen, Bydel Alna og Bydel Grünerløkka.
Man ville finne ut hvordan det er for personer som er eller har vært aktive i rusmiljøet i Oslo, å flytte inn i en bolig. Hva er det som skal til for at innflyttingen går bra? Og hva skal til for at boligen blir et varig hjem for de som flytter inn?
Det ble brukt kvalitative metoder i arbeidet. Man så etter både strukturelle og individuelle suksessfaktorer.
I prosjektet samarbeidet Velferdsetaten med Bydel Grünerløkka, Bydel St. Hanshaugen og Bydel Alna. Velferdsetaten ledet og gjennomførte prosjektet, mens bydelene fungerte som referansegruppe når viktige problemstillinger ble drøftet.
Bydelene stilte også opp som verter for feltarbeid, og svarte på store og små spørsmål gjennom prosjektperioden.
Man fant blant annet at ikke alle i denne brukergruppen, som en kan kalle urbane nomader, har som mål å få et såkalt A4 liv, med hus, hjem og jobb.
Kunnskap, gode kartleggingsrutiner, forventningsavklaring og brukermedvirkning viste seg å være fire suksessfaktorer for å lykkes med å gi dem en varig boligløsning.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
