-Grunnteknikken er sokratisk utspørring med åpne spørsmål, i stedet for å gi råd. Vi ender opp med en liste over pasientens problemer, og en aktivitetsplan for å løse disse. Begge deler formulert av pasienten selv, som jeg mener er en nøkkelfaktor, sier fastlege i Færder kommune, Cathrine Abrahamsen.

-Lureste jeg har gjort

Hun tok for noen år siden et årskurs i kognitiv terapi, noe hun ikke har angret på.

-Jeg har hatt egen praksis fra 2007. Det lureste jeg har gjort som lege er å lære meg kognitiv terapi. Det hjelper meg hver dag, mener Abrahamsen.

Hun forteller om mange som kommer innom med sammensatte plager, der det er snakk om ulike diffuse plager som trøtthet, slapphet eller ulike mindre vondter.

-Jeg gjør alltid ulike fysiske tester, blodprøver og lignende for å se om det er noe galt fysisk. Når de ser at de ellers er friske er de mer mottakelige for at det kan være andre ting, og for å jobbe mer mentalt, sier hun.

Det man kan gjøre noe med

Ut fra de åpne spørsmålene hun stiller, og det pasientene ellers forteller, setter hun opp en liste over både løsbare og ikke løsbare problemer. De løsbare problemene får mest oppmerksomhet.

-Det å gjøre seg avhengig av at andre mennesker skal endre seg for at man selv skal få det bra, for eksempel at sjefen må være blid, er et farlig prosjekt. Vi fokuserer på hva man selv kan gjøre for å få det bra, uavhengig av hvordan ting rundt er som man ikke kan påvirke. Så går vi videre med de tingene man kan gjøre noe med, sier Abrahamsen.

Blir nysgjerrige

Erfaringen hennes er at man som fastlege kan hjelpe mange, og at hjelpen enten er nok i seg selv eller et godt utgangspunkt før man henviser videre.

-De fleste har noen fortrolige å snakke med. Når de komme til meg ønsker jeg å tilby dem et konkret verktøy, som kan bidra til sortering og mestring. Mange gir uttrykk for at de blir positivt overrasket og nysgjerrige når jeg sier jeg har et verktøy som har virket på mange andre med lignende problemer, og at hvis du vil kan vi prøve det på deg også, sier hun.

Jobben holder mange friske

Noen eksempler på typiske problemer pasienter legger inn på lista kan være byrde med å ha syke foreldre, barn med atferdsproblemer, det å ikke orke å trene eller sosial tilbaketrekning.

-Noen kan også oppleve at de ikke gjør jobben sin, eller vanskelige konflikter på jobb. Men min erfaring er at de aller fleste har det ganske ålreit på jobben, så det å være borte fra jobben trekker dem ofte bare borte fra mestringen de har og det sosiale. Noen ganger er jobben det mest normale i livet, og da er sykmelding ikke nødvendigvis den beste behandlingen, sier hun.

Konkret og overkommelig plan

Det å lære bort kognitive teknikker for å endre egne negative tankemønstre, eller legge en plan for trening, tur med venner eller lignende, er blant vanlige tiltak.

-Det er viktig at det er planlagt slik at det er gjennomførbart i den enkeltes hverdag, og ikke mer ambisiøst enn at man klarer det og opplever mestring. Det handler i stor grad om å hjelpe folk til å gi noe struktur og sosialt innhold til dagen, og gjennom de åpne spørsmålene ser de ofte selv hva som er de beste løsningene for å få dette til, erfarer Abrahamsen.

Skal testes av andre fastleger

Hun opplever at det å ha lært seg kognitiv terapi, og kunne tilby pasientene verktøy de kan bruke selv i sin hverdag, er tidsbesparende og nyttig.

-Alliansen med pasienten er veldig viktig, den legger jeg stor vekt på. Jeg blir bedre kjent med dem, og vi kommer raskere frem til noe som faktisk virker, sier hun.

Nå har hun fått forskningsstipend fra allmennmedisinsk forskningsutvalg i Legeforeningen, for å forske på bruk av metoden med problemliste også fungerer for andre fastleger.

-Tilbakemeldingene jeg får fra mine pasienter viser at de liker å ha en tydelig plan for hva de skal gjøre. Jeg ser at det opparbeides mestringshistorier hos dem, som jeg kan bruke for å bidra til ny mestring i andre situasjoner senere. Siden dette handler mye om relasjonen mellom pasienten og meg som hjelper, så blir det spennende å se om de samme verktøyene og metodene har god effekt også blant andre fastleger, mener hun.

Ni fastleger deltar i den kvalitative studien, der det vil gjennomføres fokusgruppeintervjuer. De får først opplæring i problemliste-metoden, for så å prøve ut verktøyet på et visst antall pasienter.