Leiv Einar Gabrielsen har jobbet med denne formen for terapi i 8 år. Nå kommer han med helt konkrete råd til deg som er interessert i å bruke naturen mer i behandling og oppfølging.
AKTUELT: Fagfolk som «flytter» virksomheten med brukere/pasienter ut, forteller at den største overgangen er en opplevelse av mindre kontroll. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: Fagfolk som «flytter» virksomheten med brukere/pasienter ut, forteller at den største overgangen er en opplevelse av mindre kontroll. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Utendørsterapi krever kreativitet, sier friluftsterapeut Leiv Einar Gabrielsen.
-Grunnen er at det er så mye utendørs som man ikke kan styre. Været for eksempel. Siden vi har en så stor «scene» å arbeide på, vil det alltid dukke opp spennende muligheter for ny innsikt og selvutvikling. Vi vet bare ikke når og hvordan.
Han forteller at fagfolk som «flytter» virksomheten med brukere/pasienter ut, beretter at den største overgangen er en opplevelse av mindre kontroll.
-Noen syntes dette er krevende. For andre passer det midt i blinken.
Målet med å være inne og ute i psykisk helsearbeid i bunn og grunn er det samme, påpeker Gabrielsen.
-Man vil at folk skal få det bedre i sine liv. Dette kan vi oppnå både inne og ute. Måten vi får til dette på ute, er likevel annerledes enn inne. Naturen bidrar alene i bedringsprosessen og økt livsmestring. Derfor vil det å være ute i naturen for mange være helsefremmende i seg selv.
Terapeutens/ veilederens rolle blir blant annet da å tilrettelegge slik at vi får så mye helsegevinst som mulig ut av den tiden vi er ute.
-Mennesker er forskjellige. Mens noen trives best i en én til én samtale inne på et kontor, vil andre ha det best i ei gruppe ute. Om man skal velge det ene eller det andre, kommer an på hva man har lyst til. Ønsker du å jobbe med deg selv i naturen i stedet for inne, så er kanskje det det riktigste for akkurat deg i dag.
Men utendørsterapi er kanskje ikke for alle. Gabrielsen har liten tro på å dra noen som helst med ut.
-Man skal motivere, men valget om å bli med bør eies av deltakeren. Det er klart at om været er dårlig, eller ubehaget og usikkerheten blir for stor, så har vi ikke lenger psykisk overskudd til å arbeide med oss selv.
-Min erfaring er at folk må ha det rimelig bra, for å ønske å ta fatt på ting som kan være krevende. En del ute-tilbud varer også over litt tid. Det betyr at vi må stå i sosiale relasjoner lengre. Og for noen blir dette forståelig nok veldig krevende.
Her er sju tips fra Gabrielsen for deg som vil ta med brukerne/ pasientene mer ut:
Hvordan kan pårørende finne håp og styrke til å holde ut? Torborg Aalen Leenderts skriver om hvor viktig det er å bryte tausheten.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?