Utendørsterapi krever kreativitet, sier friluftsterapeut Leiv Einar Gabrielsen.

-Grunnen er at det er så mye utendørs som man ikke kan styre. Været for eksempel. Siden vi har en så stor «scene» å arbeide på, vil det alltid dukke opp spennende muligheter for ny innsikt og selvutvikling. Vi vet bare ikke når og hvordan.

Han forteller at fagfolk som «flytter» virksomheten med brukere/pasienter ut, beretter at den største overgangen er en opplevelse av mindre kontroll.

-Noen syntes dette er krevende. For andre passer det midt i blinken.

Naturen bidrar alene i bedringsprosessen

Målet med å være inne og ute i psykisk helsearbeid i bunn og grunn er det samme, påpeker Gabrielsen.

-Man vil at folk skal få det bedre i sine liv. Dette kan vi oppnå både inne og ute. Måten vi får til dette på ute, er likevel annerledes enn inne. Naturen bidrar alene i bedringsprosessen og økt livsmestring. Derfor vil det å være ute i naturen for mange være helsefremmende i seg selv.

Kommer an på hva man har lyst til

Terapeutens/ veilederens rolle blir blant annet da å tilrettelegge slik at vi får så mye helsegevinst som mulig ut av den tiden vi er ute.

-Mennesker er forskjellige. Mens noen trives best i en én til én samtale inne på et kontor, vil andre ha det best i ei gruppe ute. Om man skal velge det ene eller det andre, kommer an på hva man har lyst til. Ønsker du å jobbe med deg selv i naturen i stedet for inne, så er kanskje det det riktigste for akkurat deg i dag.

Må stå i sosiale relasjoner lengre

Men utendørsterapi er kanskje ikke for alle. Gabrielsen har liten tro på å dra noen som helst med ut.

-Man skal motivere, men valget om å bli med bør eies av deltakeren. Det er klart at om været er dårlig, eller ubehaget og usikkerheten blir for stor, så har vi ikke lenger psykisk overskudd til å arbeide med oss selv.

-Min erfaring er at folk må ha det rimelig bra, for å ønske å ta fatt på ting som kan være krevende. En del ute-tilbud varer også over litt tid. Det betyr at vi må stå i sosiale relasjoner lengre. Og for noen blir dette forståelig nok veldig krevende.

Gode råd

Her er sju tips fra Gabrielsen for deg som vil ta med brukerne/ pasientene mer ut:

1. Få ledelsen med på laget. For det kan ta litt tid å komme skikkelig i gang.
2. Det er viktig å stresse ned. Det gjør ikke noe om vi ikke har planlagt alt minutt for minutt. Det er bare fint at tempoet er lavere ute enn inne. For det er på den måten vi får ryddet i "støyen" vi omgir oss med. Og da kommer vi også lettere i kontakt med oss selv.
3. Pass på at alle i gruppa har det rimelig bra og at grunnleggende behov er ivaretatt. Vi utvikler oss nemlig ikke så mye om vi fryser eller er veldig sultne.
4. Vær bevisst. Uansett om målet er å klatre opp på en fjelltopp eller å gå en lengre tur, skal vi vite hvorfor vi tror at dette er bra for dem vi er sammen med. Hvis ikke, er det nok av andre ting å gjøre. Kanskje er det nok å bare være sammen? Eller kanskje skal man heller være alene, og ta inn skogens ro, som det så fint heter?
5. Få hjelp og støtte fra andre som har erfaring med denne typen virksomhet. Da får du en flying start.
6. Vær ærlig og finn ut av ting sammen med deltakerne. Fortell dem gjerne at dette er nytt for deg også, og at dere må finne ut av dette sammen. Ta tid til å høre hvordan tiden ute har vært.
7. Forbered deg på at tiden ute sjeldent blir slik du har forespeilet den. Bruk humør og kreativitet etter hvert som de opprinnelige planene går i vasken.