Personer som ikke kjenner noen med psykiske helseplager, kan bidra mer til stigmatisering enn andre. Nå anbefales tiltak som kan øke kjennskapen.
I en forskningsoppsummering fra 2019, som er gjort av amerikanske forskere, inngår 26 studier om statistiske sammenhenger mellom stigmatisering og graden av kjennskap til noen som har en psykisk lidelse.
Formålet med forskningen var å utvikle kunnskap om hvordan man kan innrette antistigmaprogrammer og tiltak.
Stigmatisering og diskriminering kan hindre mange i å få den hjelpen de har behov for, eller miste muligheter for utdanning, jobb og et selvstendig liv. Stigmatisering kan komme til utrykk både gjennom stereotypiske holdninger, fordommer som bekrefter stereotypiene eller diskriminerende handlinger.
For eksempel kan arbeidsgivere la være å ansette noen som har psykiske helseproblemer fordi man ikke tror det er mulig å ha en ordinær jobb hvis man har en psykisk lidelse.
Studien viste, som antatt på forhånd, at det var sterke statistiske sammenhenger mellom å ikke kjenne noen som har en psykisk lidelse og økt stigmatisering.
Man så mindre stigmatisering blant storfamilie, venner, kollegaer og bekjente, men mer blant personer som ikke hadde direkte kjennskap til noen som har psykiske lidelser.
På bakgrunn av disse funnene, anbefaler forskerne at det utvikles ulike former for tiltak som gjør at de som ikke kjenner noen med psykiske lidelser lettere kan bli mer kjent med noen som har egne erfaringer med dette.
Som allerede påpekt viste resultatene at personer som hadde økt kjennskap til personer med psykiske plager stigmatiserte mindre.
Samtidig så forskerne noe som overrasket dem, nemlig at det eksisterte mer stigmatisering i grupper der kjennskapet til psykiske lidelser i utgangspunktet skulle være aller størst: blant kjernefamilie og fagpersoner.
Imidlertid er akkurat disse resultatene ganske usikre, og det ble påpekt at det er behov for mer utfyllende undersøkelser for å kunne konkludere mer sikkert.
Mulige forklaringer på økt stigmatisering blant kjernefamilier kunne ifølge forskerne være stor omsorgsbyrde i tillegg til at de på samme måte som sitt familiemedlem kunne oppleve og erfare stigmatisering i form av fordommer og diskriminering.
Forskerne mente at en mulig forklaring på stigmatisering blant helsepersonell, kan være at de som oftest møter pasienter og brukere i perioder hvor de er mest plaget, og at de har mindre kontakt etter at de har fått det bedre.
På bakgrunn av disse funnene anbefales det antistigmatiltak som rettes mer direkte mot kjernefamilienes behov for hjelp og støtte til å kunne håndtere påkjenninger, og helsepersonell sine behov for mer kunnskap om bedringsprosesser.
Kilde: Corrigan & Nieweglowski (2019). How does familiarity impact the stigma of mental illness? Clinical Psychology Review, 70, pp. 40-50.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
