Boka Varsling – med utgangspunkt i helsetjenesten ble utgitt i begynnelsen av dette året. Bakteppet er tidligere erfaringskonsulent Målfrid J. Frahm Jensens varslingssak fra 2014, i boka kalt «Målfrid-saken».  Hensikten med utgivelsen er å belyse varsling i offentlig sektor på prinsipielt grunnlag.

Mediekonflikt og Arbeidstilsynet

Som ansatt erfaringskonsulent ved psykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset i Stavanger, var Frahm Jensen involvert i behandlingen av pasienter. Hennes beskrivelse av kontakten med «Maja», som den gang var tvangsinnlagt ved Stavanger Universitetssykehus, ble starten på varslingssaken. Et foreløpig punktum for prosessen ble satt gjennom et forlik i 2015.

I første del av boka, som er den mest omfattende, får vi innblikk i Frahm Jensens vurderinger og dilemmaer knyttet til å varsle inkludert involveringen av media, samt gjengjeldelsene hun beskriver å ha blitt utsatt for. Den andre delen av boka inneholder fem kapitler om varslingsplikt, innsynsrett og forvaltning, arbeidsmiljø og ytringsfrihet.

Frahm Jensen beskriver en hendelse hvor «Maja» ble spent fast i ni timer, noen timer i egen urin, som en utløsende faktor for varslingssaken. Hun sier fra, men opplever at det ikke er rom for dialog.  Saken ruller videre i interne møter og etter hvert media. Frahm Jensen involverer tillitsvalgte og varsler Fylkesmannen og Arbeidstilsynet. Konflikten topper seg, ifølge forfatteren, når ansatte initierer en underskriftskampanje som en reaksjon på at hun uttaler seg om uheldig tvangsbruk i Stavanger Aftenblad. I en e-post som underskriftskampanjen bygger på står det blant annet: «Hun omtaler egne kolleger på en negativ måte, hun går til angrep på en yrkesgruppe som ikke kan forsvare seg selv, hun generaliserer og maler et svart bilde av det ansatte står for, hun trekker i tvil faglighet og etikk m.m.» (s 74 i boka). Frahm Jensen opplever dette som trakassering, og en hån mot henne selv (side 74). Arbeidstilsynet er involvert, og konkluderer i et varsel om pålegg med «at det foreligger brudd på bestemmelsen om at arbeidet skal være planlagt og tilrettelagt slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige helsebelastninger.»

Interesse langt ut over helsetjenestene

Miksen mellom Frahm Jensens tekst og utfyllende kapitler av ulike forfattere bidrar til at flere stemmer og perspektiver trekkes inn. Men det er Frahm Jensens grundige framstillinger av sin egen varslingssak, i boka kalt «Målfrid-saken», som etter min oppfatning gjør at boka skiller seg ut som en viktig fagbok. Med god hjelp av ulike kilder som brev, e-poster, saksnotater og referater framstår hennes framstilling som troverdig og sterk. Samtidig savner vi arbeidsgiver og sykehusets stemme. Med den på plass, ville boka vært enda mer interessant å lese.

De prinsipielle spørsmålene boka tar opp har interesse langt ut over helsetjenestene. Noen spørsmål jeg stiller meg er: Hvor går grenseoppgangen mellom enkeltansattes lojalitet til arbeidsgiver versus å følge sine egne verdier? Hvilke mekanismer trer i kraft når ansatte ved en arbeidsplass må velge side i en konflikt? Og kan vi stole på at Fylkesmannen og Arbeidstilsynet gir varslere støtte og beskyttelse når man sier fra om at pasientenes menneskerettigheter eller ansattes arbeidsmiljørettigheter er truet?  

Viktige verdispørsmål

Åpen dialog mellom ansatte og ledelse er viktig som grunnlag for utvikling og læring, og for å forebygge fastlåste konflikter. I «Målfrid-saken, slik den blir framstilt i boka, låste dialogen seg og fikk uønskete konsekvenser og kostnader.  

Fordi boka belyser viktige verdispørsmål og prinsipielle problemstillinger om ytringsfrihet og varsling i arbeidslivet, samt spørsmål rundt erfaringskonsulenters rolle, bør den være obligatorisk lesestoff for ansatte og ledere i helsetjenestene, studenter og tillitsvalgte i brukerorganisasjonene.