6 av 10 fornøyde med kommunale rustjenester

6 av 10 fornøyde med kommunale rustjenester

Publisert: 13. november 2020.   Endret: 13. november 2020

-Det er oppløftende at flertallet opplever tillitsfulle relasjoner, god informasjon og hjelp til riktig tid, mener Tor Erik Befring i Helsedirektoratet.

Portrett Tor Erik Befring

BOLIG OG MEDVIRKNING: -Spesielt positivt er det at man har fått til mer hjelp til å skaffe bolig og mestre boforholdet. Det er også bra at brukerne opplever at de kan påvirke sitt eget tilbud, sier Tor Erik Befring, seniorrådgiver og psykologspesialist i Helsedirektoratet. FOTO: Helsedirektoratet

BOLIG OG MEDVIRKNING: -Spesie...

-Brukerne av tjenestetilbudene i kommunene gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende, sier Befring til napha.no.

Bedre på bolig og medvirkning

Det er KORUS Midt som på oppdrag for Helsedirektoratet har spurt 1336 brukere i 45 kommuner om deres rusproblemer og erfaring med tjenestetilbudet i kommunen. Over halvparten opplever i stor grad å få den hjelpen de trenger, og 6 av 10 at tjenestene alt i alt er tilfredsstillende.

-Spesielt positivt er det at man har fått til mer hjelp til å skaffe bolig og mestre boforholdet. Det er også bra at brukerne opplever at de kan påvirke sitt eget tilbud. Det tror jeg er helt avgjørende for at hjelpen skal bli nyttig, mener han.

-Må heie på relasjonen

Han trekker også frem som et viktig funn at brukerne vektlegger relasjoner som sentrale for at hjelpen skal oppleves lett tilgjengelig og god.

-Vi skal bygge opp team og systemer, og være nøye på kvaliteten slik at det blir forutsigbart. Samtidig må vi heie på relasjonen, og sørge for at de som jobber med psykisk helse og rus i kommunene får levelige arbeidsvilkår, så de ønsker å bli i jobbene. Man kan ikke ha for stor gjennomtrekk i tjenestene om man skal lykkes med å opparbeide og ta vare på de viktige relasjonene. Vi må ikke glemme enkeltrelasjonene i vår iver etter å bygge opp systemer, understreker Befring.

Opp på to år

Kartleggingen som nå er offentliggjort ble gjort sent i 2019. Sammenlignet med en tilsvarende kartlegging fra to år tidligere, viser 2019-kartleggingen bedring på flere områder.

-Brukerne rapporterer mer innflytelse på tjenestene de mottar, at de i større grad får hjelp i samsvar med behovene de har, hjelp til å mestre boforhold og økonomi, og til å komme i gang med meningsfulle fritidsaktiviteter. De gir også bedre vurderinger av oppfølging fra kommunen i etterkant av døgnopphold/rusbehandling, skriver Befring på Helsedirektoratets nettside.

Vil forbedre svake områder

Samtidig viser undersøkelsen at mange brukere har fått for lite hjelp med jobb og utdanning, fysisk trening, kosthold, og å etablere sosiale nettverk. Ikke alle opplever de kommunale tjenestene like tilgjengelige, og her kommer det å ha en god relasjon med en eller flere kommunale ansatte inn som en viktig faktor. I tillegg involveres og støttes pårørende i for liten grad, ifølge kartleggingen.

-Det jobbes bredt med disse utviklingsområdene, og de fanges opp i flere store satsinger framover, blant annet i Nasjonal helse og sykehusplan, og regjeringens varslede pårørendestrategi, sier Befring.

Foruten spørreundersøkelsen til de 1336 personene som mottar psykisk helse- og rustjenester i kommunen, har 44 personer blir intervjuet nærmere. Neste og siste kartlegging blir i 2021.

Mer om

Nyheter Rusproblem og psykisk lidelse Brukermedvirkning Relasjon Evalueringer

Les også

Publisert: 24/2/2015

En fagrolle i endring

Publisert: 27/5/2016

Fiskebåten som forsvant

Publisert: 21/6/2016

Tilbyr målrettet hjelp til samer som sliter med rus

Publisert: 18/5/2017

20 000 skritt med omsorg

Publisert: 24/5/2017

Mysteriene på gata

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!