-Vi finner i våre studier at anbefalt praksis er å legge stor vekt på brukerens perspektiver og ressurser i løsningen av situasjoner. Dette passer godt med det man fra forskningen kjenner som recoveryorienterte og personorienterte praksisformer, sier doktorgradsstipendiat ved Helseetaten i Oslo kommune og Universitetet i Sørøst-Norge, Erlend R. Maagerø-Bangstad.

-Recoveryorientering velegnet

Han viser til at dette er også i samsvar med annen voldsforskning, som viser at brukerne selv forklarer mye av volden i psykiske helsetjenester som å komme av manglende involvering og autoritære praksiser fra personale.

-De etterspør likeverdighet og ekte involvering som avgjørende for å løse konfliktsituasjoner. I lys av dette har vi kommet til å forstå recovery- og personorienterte tilnærminger som særskilt velegnede til å forebygge konflikter og aggresjonsoppbygging i samhandlingen med brukere, sier Maagerø-Bangstad.

-Stor kunnskapsmangel

Han tror derfor at det å spre slik kompetanse vil kunne bidra til å minske utbredelsen av aggresjon, vold og trusler i kommunale psykiske helsetjenester.

-Det er en stor kunnskapsmangel om hvordan å møte vold og trusler i kommunale og lokalbaserte psykiske helsetjenester. Mesteparten av den forskningen som er gjort, både internasjonalt og nasjonalt, kommer fra det institusjonsbaserte psykiske helsevernet, sier han.

-Har svært ulike forståelser

I sine forskningsartikler har han sett på en rekke kompetanseutviklingstiltak som Helseetaten i Oslo kommune har igangsatt de ti siste årene, rettet mot ansatte i psykisk helse og rustjenestene i Oslo kommune.  

-Psykisk helsearbeidere har svært ulike forståelser av hvordan de best kan forebygge og håndtere trusler og vold. Disse forståelsene omfatter egenskaper og kvaliteter ved brukeren, personlige egenskaper ved fagutøveren selv i konfliktsituasjoner, betydningen av samarbeid og kommunikasjon i teamet, og kvaliteter ved samarbeidet og relasjonen mellom brukeren og personalet, forklarer han.

Mens noen anser den profesjonelle hjelperen som den autoritative eksperten i løsningen av konfliktfylte situasjoner, vektlegger andre det å inkludere kolleger og teamet i løsningen av hendelser. En del mener man finner de beste løsningene ved å søke å styrke samarbeidet og dialogen mellom brukeren og den psykiske helsearbeideren.

- I våre studier viser det seg mest hensiktsmessig å inkludere flere aspekter samtidig, mens det å begrense seg til én eller få forståelser av hvordan situasjonene kan løses kan begrense den psykiske helsearbeiderens handlingsrom i møte med utfordrende situasjoner, sier Maagerø-Bangstad.

Utjevnet maktforhold

I følge til sammen tre studier har Helseetaten i Oslos kompetanseutviklingstiltak bidratt til å utvide de ansattes forståelser av vold og trusler, og til å øke deres bevissthet om temaet.

-Et spennende funn var hvordan tjenesteledere opplevde at ansattes kompetanseutvikling bidro til å utjevne maktforhold mellom deres tjenester og spesialisthelsetjenesten, særlig gjennom at utvalgte ansatte hadde fått opplæring i risikovurderings- og håndteringsverktøy som også spesialisthelsetjenesten bruker, sier han.

Flere ansatte oppga også at det å ha innsikt i språket og logikken bak risikovurderinger gjorde dem bedre i stand til å snakke både brukernes og sine egne tjenesters sak i møte med spesialisthelsetjenesten, og at de opplevde seg mer lyttet til når de hadde denne kunnskapen. Den interne dialogen på arbeidsplassen om temaet ble det også sagt å ha blitt bedre gjennom Helseetatens kompetansetiltak.

-Samlet sett synes Helseetatens kompetansetiltak å ha bidratt til bedre samarbeidsforhold mellom de kommunale psykiske helsetjenestene og spesialisthelsetjenestene, men også internt mellom personalet og mellom personalet og brukerne, sier Maagerø-Bangstad.

Bred forståelse gir bedre verktøykasse

Han oppsummerer seks forståelser som gjør seg gjeldende blant psykisk helsearbeidere i møte med brukere som kan være truende eller voldelige.

• Psykisk helsearbeiderens oppgave består i å årvåkent observere atferd og rapportere denne til ledelse eller instanser som spesialisthelsetjenesten, politi, som så kan stille opp med effektive tiltak for å beskytte personalet og tjenesten. Personlige egenskaper beskytter den enkelte mot å bli utsatt for trusler og vold.
• Kjennskap til og kunnskap om risiko ved enkeltbrukere og voldelige brukere som gruppe, gjør psykisk helsearbeidere i stand til å tilpasse seg og iverksette tiltak. Personalet oppfattes langt på vei som ekspertene på løsning av voldsrisiko.
• Teamet innehar samlet sett kunnskaper og ferdigheter knyttet til voldsrisikovurdering- og håndtering som gjør psykisk helsetjenestene i stand til å løse truende situasjoner på myndige måter. Psykisk helsearbeidsteamet kan som kollektiv komme frem til effektive løsninger og standardiserte «svar» på trusler og vold fra brukere.
• Psykiske helsearbeidere må aktivt tilpasse seg brukere som kan være truende eller voldelige gjennom egen fremferd og egen tilnærming. Vennlighet og hensyntagende atferd fra psykisk helsearbeidernes er viktig for å oppnå ikke-voldelige relasjoner.
• Det er viktig å reflektere overfor eget bidrag inn i samarbeidet med brukerne, og vise oppmerksomhet og sensitivitet når brukere enten gjennom atferd eller ord gir uttrykk for opplevelser og behov i ulike situasjoner.
• Psykiske helsearbeidere og brukere er likeverdige parter, som gjennom dialog og åpenhet utvikler strategier og metoder for å forebygge og håndtere trusler og vold i fellesskap.

-Forståelsene øker i kompleksitet, og bygger på hverandre. En bred forståelse gir en bedre verktøykasse i møte med vold og truende atferd, og vi så i våre studier at flere av deltakerne utviklet sin bevissthet og sine forståelser etter å ha deltatt på kompetansetiltak, oppsummerer Maagerø-Bangstad.  

Les de tre forskningsartiklene som er omtalt i dette intervjuet:

Maagerø-Bangstad, E. R., Sælør, K. T., & Ness, O. (2019). Encountering staff-directed aggression within mental health and substance abuse services: exploring conceptions of practice following education

Maagerø-Bangstad, E. R., Sælør. K. T., Lillevik, O. G., & Ness, O. (2020). Exploring staff conceptions of prevention and management practices in encounters with staff-directed aggression in supported housing following education and training

Maagerø-Bangstad, E. R., Sælør, K. T., & Ness, O. (2020). Managers’ perceptions of competence and practice development following education in the prevention and management of staff-directed aggression: promoting person-centred practice