-På tre år har vi fått et stort nettverk ute i kommunene, og jeg opplever også at de nasjonale kompetansemiljøene har et godt forhold til oss.
Det sier Arve Almvik. Almvik har jobbet i NAPHA siden senteret ble etablert i Trondheim 1.september 2008.
-Både gjennom vår kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no og nettsiden napha.no har vi tatt viktige steg i å nå ut med kunnskap til vår primærmålgruppe i kommunene. Det ble sagt her en gang at vi har flere treff på vår nettside enn fotballklubben Brann, og det er jo jeg som trønder godt fornøyd med, sier Almvik.
-Er NAPHA godt kjent blant de som jobber innen psykisk helse i kommunene?
-Både ja og nei. Jeg tror fortsatt mange på grasrotnivå ute i kommunene ikke kjenner oss. Det er nok flere som jobber innen ledelse og med koordinering av tjenester på psykisk helsefeltet som kjenner oss, tror Almvik.
Han mener at NAPHAs satsning på å bygge opp lokale kompetansenettverk og etablere kontakt med de som allerede eksisterer, er riktig vei å gå.
-Nettverkene er en møteplass for ansatte, brukere og andre involverte innen psykisk helsearbeid, og en viktig arena for NAPHA både for å spre kunnskap og samle gode eksempler fra lokalt psykisk helsearbeid, mener Almvik.
Også nasjonale temanettverk, der kommuner som er kommet langt på enkeltområder møter relevante forskningsmiljøer, har Almvik tro på.
-NAPHA har kommet i gang med slike nettverk, blant annet i Østfold. Her har man klart å samle empiri fra kommunene, og forskermiljøene er godt i gang med å dokumentere fra lokal praksis, sier han.
Han fremhever også skrivekurs som NAPHA har holdt.
-Målet med skrivekursene er å stimulere fagfolk i praksisfeltet til å dokumentere egen praksis, ved å skrive og publisere på vår kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no. Kursene er populære, og har resultert i mange gode artikler, synes Almvik.
Han ser også et forbedringspotensial for psykiskhelsearbeid.no:
-Vi må i større grad klare å sette sammen kunnskap på en mer systematisk måte innenfor avgrensede temaområder som for eksempel botilbud og brukeransettelser, sier Almvik.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
