– I et så rikt og ressurssterkt samfunn som Norge har vi en dyp forpliktelse overfor de som har vært lengst uten bolig, sier Lars Marius Ulfrstad, avdelingsdirektør i Husbanken Vest.
Lars Marius Ulfrstad er en av foredragsholderne på NAPHAS digitale fag- og forskningskonferanse 2.-3. mars. Der skal han snakke om boligsosial politikkutforming.
Konferansen streames her. Meld deg på for å få lenke. På konferansen lanseres også NAPHAs nye inspirasjonshefte for boligsosialt arbeid.
2/3 av de som er bostedsløse i Norge er i en eller annen form tilknyttet rus og psykiatri, og har stort sett vært ut og inn av ulike tjenester.
– Som bostedsløs mister du det holdepunktet – boligen – som knytter deg til samfunnet. Det er en avmaktssituasjon og forventningene til deg endrer seg. Det blir en forventning om at du er på siden av samfunnet, sier Ulfrstad.
Hvert fjerde år gjøres det en nasjonal kartlegging av bostedsløse i Norge. Det er en omfattende undersøkelse som har vært gjennomført gjennom mer enn 20 år og sist gjort i 2016. Den viste at det da var 3900 bostedsløse.
– Tallene for 2020 er ventet å komme til sommeren, og på grunn av koronasituasjonen er det knyttet stor spenning til disse, sier Ulfrstad.
Bostedsløse er ikke er én definert gruppe. De har heller ingen felles brukerorganisasjon.
– Kartleggingen av bostedsløse er med på å sette problematikken på dagsorden. Men bostedsløse er ikke de som roper høyest og deres situasjon får ikke nødvendigvis like mye oppmerksomhet som de trenger.
I høst fikk vi imidlertid en ny nasjonal strategi for sosial boligpolitikk: Alle trenger et trygt hjem - Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024). Napha.no har omtalt strategien, som lanserer en nullvisjon for bostedsløshet. Ulfrstad mener den statlige satsingen er verdifull.
–Det er utrolig bra. Nullvisjonen er et godt eksempel på politikkutforming fra statens side som, forutsatt at kommunene virkelig griper fatt i satsingen, kan ha stor betydning for vanskeligstilte. Det jobbes nå med strategier for hvordan vi kan realisere en nullvisjon, og det vil kunne påvirke hele det boligsosiale feltet, forteller Ulfrstad. På webkonferansen 2. mars kl. 9.45 snakker han om hva boligsosial politikk betyr for vanskeligstilte.
Det er likevel slik at det alltid vil være noen som blir bostedsløse enten på grunn av at de ikke betaler leien sin, og derfor mister boligen, blir skilt eller av andre grunner står uten bolig i en periode.
– I den sammenheng er det hensiktsmessig å snakke om et såkalt «funksjonelt null». Altså at det til enhver tid vil være noen som mister sin bolig, men at man da har strategier for å sikre at disse får en bolig innen en gitt tidsramme, kanskje en til tre uker.
Mange kommuner har politikk for boligsosialt arbeid som er nedfelt i kommunens planverk
– Det aller viktigste arbeidet gjøres i kommunene, og det er viktig at kommunene har det på dagsorden for det er ingen enkel oppgave, sier Ulfrstad.
God boligsosial politikk forutsetter ikke bare at man skaffer hensiktsmessige boliger, men også relevante tjenester med god kvalitet.
– Det kommer ikke først og fremst an på penger, det handler om å ta i bruk de ressursene man har å spille på. Det er masse kompetanse i kommunene og mye idealisme, og det gjelder å det få dette inn i effektive arbeidsmåter. Det å søke løsninger, det å jobbe på tvers av ansvarsområder og ta det hele med inn i kommunens planlegging.
Vi har for lite studier på boligsosiale bolig- og tjenestetilbud i Norge, men internasjonalt er det gjort en god del studier, antakelig aller mest på metoden Housing first.
– Flere studier viser at kostnadene til bolig og tilstrekkelige tjenester er langt lavere enn om man lar folk gå uten systematisk oppfølging. Det gir seg blant annet utslag i færre fengselsdøgn og mindre bruk av akuttjenester og institusjonsopphold i helseomsorgen, avslutter Ulfrstad.
Årets fag- og forskningskonferanse heter “Et sted å bo” og handler om boligsosialt arbeid. Konferansen arrangeres årlig av NAPHA i samarbeid med Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NROP), Rådet for psykisk helse, Helseetaten i Oslo kommune, Asker kommune og Universitetet i Sørøst-Norge. Her finner du program og påmelding
Ulfrstad har tidligere blant annet jobbet som forsker og ledet et prosjekt for å videreutvikle samarbeidet om rustjenestene for Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF. Han har publisert boken «Bolig for velferd. Om boligsosialt samarbeid».
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
