Svein Øverland har vært psykolog i 27 år. På WEBROP 2021 snakket han om hvordan voldshendelser, som involverer personer med rus og psykisk lidelse, kan håndteres.
Kort oppsummert er psykologspesialist Øverlands råd som følger:
En plan handler om forståelse, og utgangspunktet vårt er jo at vi skal forsøke å forstå. Da blir det også lettere å forstå hva som kan skje.
Hva er det folk vil ha? Jo, de vil møte folk som er hyggelige og folk som har kunnskap. Så derfor: vær hyggelig og ha peiling.
I møte med klienter utenfor kontoret er det lurt å ha et kart. Kartet bør dekke tre områder. Det gjelder det verbale: Hva skal jeg si? Det gjelder det nonverbale: Hvor sitter jeg, hva gjør jeg? Og det dreier seg om det paraverbale: Hvordan bruker jeg stemmen? Vær bevisst din egen stemme. Noen ganger merker du ikke at du er sint eller redd. Ha en tanke om hvordan du skal forholde seg til en person som bevisst prøver å skremme deg, og gi ev. personen tilbakemelding på det.
Du må ha i tankene hva personen har opplevd før. Har han for eksempel fått effekt av å true? Ev. hvilke reaksjoner har han fått på trusler tidligere?
Det er lett å tenke at du skal snakke deg ut av ting. Det funker veldig dårlig hvis folk er sinte. Derfor bør du tenke på hvor du setter deg i rommet, og du bør sette deg nærmest døra slik at du kommer deg lett ut dersom det skulle bli behov for det.
Hva vil vi oppnå? Relasjonen til personen kan bli ødelagt, og hvis du som behandler ser at: «det her er ikke bra», er det best å avbryte samtalen. Hvis du som behandler er redd gir du dårlig hjelp.
Fordelen med en trøblete samtale er at den gir muligheten til å reparere i ettertid – og du kan relatere situasjonen til andre relasjoner. Hvordan kan du reparere relasjoner i etterkant?
Verdien av ord er ofte overvurdert. Folk er ofte emosjonelt aktivert, så bruk få ord og snakk som om du har en dårlig nettilgang. Ta gode pauser. Hvis folk er redde, er det vanskelig å oppfatte hva andre sier.
Prøv å merk deg en setning som klienten sier, og gjenta den før du snakker mer. «Jeg hører at du sier ...». Det virker fordi folk føler seg hørt.
Gjenta to tredjedeler av det den personen har sagt og legg til litt ut i fra din forståelse. Ev. bruk syv åttendedeler om det er en veldig presset situasjon. Bare husk: Gjenta og legg på litt.
Finn noe dere kan være enige om. «Jeg skjønner at det kan være fristende å slå ned den fyren. Det er han som vil få vondt, men det er du som må i fengsel igjen». Noen ganger vil det også hjelpe å introdusere et nytt tema, på samme måte som politikere svarer det samme uansett hva journalistene spør om.
Du kan lære deg å bruke kroppsspråket på en hensiktsmessig måte, men det krever trening og feedback. «Er det noe jeg gjør eller sier som stresser deg?»
Og hva gjør du når du ikke vet hva du skal si? Kjøp deg litt tid. Gå og hent deg et glass vann eller noen papirer. Så har du sikkert kommet på noe lurt innen du rekker å være tilbake.
Om du ønsker mer kjøtt på beinet kan du se hele presentasjonen til Svein Øverland (NKROP/rop.no).
Webinaret WEBROP ble arrangert i regi av NKROP og NAPHA 17. februar 2021.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
