Alle vennskap kommer ikke som følge av noe som skjedde «ved første blikk». Vennskap kan like gjerne vokse fram av gjensidig respekt, eller av at din nye venn åpenbart setter pris på deg.
I de årene jeg dro land og strand rundt og underviste om brukerperspektivet, hadde jeg mange slagord på lysarkene mine. Ett av dem lød slik: -Vennskap er ingen privatsak!
Vi har etter hvert fått et ganske edruelig forhold til den romantiske kjærligheten. Visst blir vi fortsatt forelsket. Visst er det fint å få velge selv hvem man vil leve sammen med. Men vi vet også at forsøk på å bygge livslange kjærlighetsforhold på romantikk og begjær alene, ofte vil støte på uoverstigelige hindringer. Felles interesser, kompatible livssyn, raushet, godt humør, initiativ, tilgang til varierte ressurser og til et trygt nettverk - det finnes en rekke faktorer som bidrar til å øke sannsynligheten for at et forhold skal vare.
Viktigst av alt, kanskje: Viljen og evnen til ville det utvalgte mennesket vel: -Jeg elsker deg fordi du fortjener å bli elsket. -Jeg elsker deg fordi du elsker meg. Med andre ord: Den viktigste grunnen til å bli glad i et menneske, er at hen vil ha deg.
Jeg tror trygt vi kan dissekere vennskap på samme vis. Hva med å i større grad begynne å tenke man skal være mest glad i den som trenger det mest? Hva med å ta innover seg at vennskap ikke er en privatsak? Hva med å begynne å tenke at vennskap er en mer plastisk greie enn vi vanligvis oppfatter det som?
Jeg har vært heldig når det kommer til vennskap. Jeg har beholdt mange av barndoms- og ungdomsvennene, til tross for at jeg i lange perioder har vært helt uten evne til å selv å ta kontakt med andre. Jeg har klart å innlede og beholde vennskap også i voksen alder, ikke minst gjennom mange år som aktiv i Mental Helse.
Langt fra alle av disse nye vennskapene kommer som følge av noe som skjedde «ved første blikk». Vennskap kan like gjerne vokse fram av gjensidig respekt, eller av at din nye venn åpenbart setter pris på deg. Et vennskap trenger heller ikke være «likeverdig» i enhver fase av livet og i enhver forstand.
Men, likner ikke dette urovekkende på veldedighet, da? Hvem vil ha venner som «bare» er venner med deg fordi de synes synd på deg? Jeg skjønner spørsmålet, men jeg anerkjenner det ikke. Solidaritet, ikke veldedighet, er mitt operativsystem. Hvis du trenger en venn, er jeg din venn.
Er det realistisk? Hvor mange venner har et menneske plass til i livet sitt? Forbløffende mange, viser det seg, om man skal tro antallet som møter opp i begravelsene til vennesæle mennesker. Utrolig mange, om vi skal tro historiene om kjendiser som inviterer tre hundre av sine beste venner til sine jubileer.
Anna G er skribent på det psykiatrikritiske nettstedet Mad in Norway. Hun har erfaring fra psykisk helsevern fra ung alder. I et innlegg 25.mars, 2021, med tittelen Isolasjonen vi ikke snakker om, skriver hun om ensomhet, isolasjon og venneløshet.
— Kan ensomhet alltid løses? — Ligger løsningen i medlidenhet og påtvunget samvær? — Eller fikser det fint lite, og vekker bare rødme og dårlig samvittighet hos den som føler at hen må true og mase seg innpå andre?
Jeg vet ikke om jeg kan svare på spørsmålene Anna G stiller. Dette er kanskje heller ikke spørsmål som skal besvares, men først og fremst stimulere til nødvendige samtaler. Min erfaring er at vennskap ikke får følelsen av ensomhet eller meningsløshet til å bli borte, men vissheten om at jeg ikke er alene i verden, gjør tankene mindre påtrengende.
Medlidenhet og påtvunget samvær? Jeg er kanskje mer desillusjonert enn Anna G når det gjelder troen på at alle andre har fullstendig likeverdige vennskap, der alle tanker om vennene alltid er positive og fylt av glede. Min erfaring er at lysten på vennskap og fellesskap med andre går i bølger hos de fleste.
Ja, hvem kan man egentlig irritere seg mer over enn ektefeller og venner, hvis vi skal være ærlige? Vennskap handler like mye om viljeshandlinger – handlinger som krever bevisst innsats – som det handler om at gnister tennes, slik tilfellet også er for den romantiske kjærligheten. Det finnes gode og onde dager i de fleste vennskapshistorier også, vil jeg mene.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
