Kommunen og sykehuset, nærmere bestemt spesialisthelsetjenesten ved Mosjøen DPS, har aldri opplevd hverandre som konkurrenter. Begge står stødig på sin del av fagfeltet psykisk helse, og opplever at de er likeverdige parter når de utvikler og drifter tjenestene i området. 

– Vi er ulike, men har gjensidig respekt for hverandre! sier Hanne Grostad Nyland, avdelingsleder psykisk helse i Vefsn kommune og Tor Petter Forbergskog, leder av voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) ved Mosjøen DPS. 

Lederne forklarer opplevelsen av likeverd med at de har ulik, men komplementær kompetanse.

Samarbeid til beste for brukerne

Historia om det gode samarbeidet strekker seg fra 1990, da døgnavdelinga i Mosjøen DPS tok imot personer utskrevet fra langtidspost i det psykiatriske sykehuset i Bodø, og psykiatriske sykehjem i regionen.

Tor Petter Forbergskog innså allerede at det trengtes endringer og en felles innsats, hvis de som hadde levd store deler av livet i psykiatriske institusjoner skulle kunne lykkes med å etablere seg i egne boliger. Samarbeidet med tjenestene i Vefsn kommune startet der, basert på hans overbevisning om at disse menneskene, uten alvorlige psykiatriske symptomer, fortjente et bedre tilbud enn det han hadde å tilby i institusjon.

Kompetanse – sentralt for likeverd

Ressurstilgangen som fulgte Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2006) gjorde det mulig for kommunen å utvikle tjenestene og bygge kompetanse, mens DPS-tilbudet gradvis endret seg. Dermed hindret de at det oppsto et «klasseskille» mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. En tradisjon for samarbeid basert på fagutvikling ble etablert, og er senere styrket, basert på en overenskomst om at kommuner og sykehus har ulike tilbud- som utfyller hverandre.

Gjensidig veiledningsplikt

På spørsmål om veiledning, og om endringene i lovverket om gjensidig veiledningsplikt er diskutert, er svaret fra Forbergskog, som leder poliklinikken:

– Vi veileder hverandre. Rådene kommer like mye fra behandlerne i kommunen til ansatte i sykehuset, som motsatt.

En gjensidig plikt til å veilede hverandre er forankret i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Lovdata I § 5-11.Veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten står det at Personell som yter tjenester omfattet av loven her, skal gi spesialisthelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med et sterkt kommunalt fagmiljø, der alle har én, og opptil fem, videreutdanninger, tar veiledningen fra DPS'et form av et likeverdig samarbeid om å løse faglige utfordringer.

Eksempler på samarbeidskulturen i praksis

– Vi er omforente omkring de ulike pasientforløpene, og målsettingen med behandlingen på de ulike nivåene. Vi er opptatt av å fordele oppgavene mellom oss, og skape gode overganger der pasienter enten har doble pasientforløp eller går mellom tjenestenivåene, forklarer Nyland.

• DPS og kommune deler på utgiftene med å bemanne et treffsted for folk med psykiske helseplager.
• Kommunen inviterte brukere og ansatte i DPS til innspillmøte da det skulle etableres boliger til personer med psykisk helseplager i Vefsn.
• De to tjenestene implementerte veilederen Sammen om mestring (2014) sammen.
• Kommunen- og DPS gir i felleskap et tilbud til personer som kommer innunder ordningen legemiddelassistert rehabilitering (LAR). De legger en strategi, og jobber fra flere arenaer samtidig.

Helt konkret sitter alle rundt bordet, og vi kjenner vår besøkelsestid samtidig. Rollefordelinga kommer naturlig- vi bruker relasjonen vi har til hverandre og til brukeren. Alle er PÅ, forklarer Nyland og Forbergskog.

Godt samarbeid gir grobunn for kreativitet

– Vi jobber sammen med å utvikle prosjekter. Vi har respekt for hverandre fordi vi kjenner hverandres rammer og ressurs. Det er best å løse utfordringene sammen. Vi ser jo utfordringene fra begge sidene, og hva som trengs, forklarer Forbergskog:

Vefsn kommune og Mosjøen DPS er kjent for kreativ og lokalt tilpassa tjenesteutvikling. De finner sin egen vri på kjente tjenestemodeller, og prioriterer lokalkunnskap og forankring høyt.

Et resultat er prosjektet sømløs behandling, et samhandlingsprosjekt på tvers av tjenestenivåene, basert på elementer fra FACT-modellen:

Inspirert av FACT

Etter flere år med vurderinger, så lederne igjen på utlysningstekst for tilskuddsmidler- og fant et «smutthull» i retningslinjene for bruk av tilskuddsmidlene. De vil utvikle et tilsvarende behandlingsopplegg som FACT, men «stjele» det beste fra FACT-modellen og utforme et lokaltilpasset «FACT-team». Hel stilling som prosjektleder er besatt, og målet er å ta inn pasienter i mai 2021.

Prosjektet baserer seg på at fagfolk byr på sin kompetanse og innsats overfor mennesker som har omfattede tjenestebehov, og trenger tjenester fra begge nivå.

Relasjoner er sentralt

Et gjennomgående tema i fortellinga om samarbeidet i Vefsn er at det er viktig å kjenne hverandre, på leder- og utøvende nivå. Mellommenneskelige relasjoner og kunnskap om hverandre gir respekt og vilje til å strekke seg for å oppnå det beste for bruker.

Psykiater på DPS-et, John M Steineger, som blant annet har jobbet med psykisk helse i Oslo sier det sånn:

– Her får vi ha pasienten i fokus og får gjort ting! Vi i DPS kommer i en helt annen posisjon overfor andre tjenester. Vi kan ta med pasienten over til kommunen og  vi får vi laget et godt team rundt pasienten. Det fungerer!

Ikke sjelden kommer at Ambulant akutt-team (AAT) durende inn til de som jobber i den kommunale tjenesten, for å etterspørre tjenester til en som trenger akutt hjelp, forteller Nyland.

De to lederne understreker hvor viktig det er at medarbeidere på utøvende nivå kjenner hverandre, og med det utvikler respekt for hverandre. Felles julefrokost og lunsj to ganger i året er strukturer som holder relasjonene ved like.

Struktur for dialog

Fagfolk og ledere med ansvar for «inntak» på begge nivå møtes fast 2-4 ganger per år. Da handler det ikke om enkeltsaker, men om å oppdatere hverandre om nyheter fra begge nivåene, gå gjennom kriseplaner og status på bemanning, kompetanse og kapasitet.

Lederne utfordrer hverandre på eventuelle uklarheter på systemnivå..

For eksempel da kommunen oppfattet å få «bestilling» fra DPS på tjenester til en pasient som var utskrivningsklar. Nyland forklarer:

– Vi vil ikke ha bestillinger, vi arbeider under to forskjellige rammeverk og gjør likeverdige vurderinger.  Gode råd tar vi gjerne imot, det gir oss flere perspektiver i behandlingen.

Disse regelmessige møtene har en viktig funksjon; samarbeidspartnerne får ryddet ting av veien, noe som gir grunnlag for respekt på tvers av tjenestenivåene. Det ble slutt på «bestilling» av kommunale tjenester. Møtet er også arena for nye ideer og løsninger på faglige utfordringer. Ideen om prosjektet Sømløs behandling ble unnfanget på et av samarbeidsmøtene.

Flere samarbeidsprosjekter

VOP, BUP og avdeling for psykisk helse møtes en fredag hver måned i prosjektet «Samarbeid om spiseforstyrrelser». Målet er faglig utvikling for fagfolka og bedre overganger ved inn- og utskrivinger for mennesker som strever med spiseproblematikk. Kommunenes perspektiv bidrar til bedre behandling i DPS, og motsatt. Forbergskog oppsummerer:

-Vi møter pasientene bredt, alle med mål om å få til det beste for den det gjelder». Vi oppnår med det at den det gjelder blir møtt med faglig styrke, og at problemstillingene blir belyst fra flere perspektiv.

Et siste eksempel er samarbeid om arbeidsperspektivet som sentralt element i behandling. Målet er at alle som ønsker jobb, skal få hjelp til å komme i jobb. 2 IPS-konsulenter fra NAV samarbeider tett med behandlere på begge nivåer. De deltar i klinikkmøter og behandlingsmøter.

– Det er viktig å løfte dialogen og holde den i gang, konkluderer de to.