Ottar Ness er en aktiv mann, som forsker og publiserer selv, og også følger nøye med på forskning og praksis som foregår i verden på feltene recovery, inkludering og medborgerskap.

-Jeg brenner for å bidra til at personer som sliter med plager innen psykisk helse og rus og evt. føler seg på utsiden av samfunnet, skal erfare reelle muligheter til å være en likeverdige, aktive medborgere. Det er dessverre mye som gjenstår, før man er der, i flere hjelpetjenester, sier Ness.

Han påpeker at det handler mye om utgangspunkt og innfallsvinkel, og om hvordan tjenestene samarbeider og har fokus på lokalsamfunn.

Hva er din verdensanskuelse som hjelper?

-Hvor du har ditt ståsted som fagperson? Hvordan du ser på brukeren? Skal du hjelpe vedkommende, ved å bruke en metode? Eller tenker du på han som en medborger, som skal få et godt liv der han bor?

-Det kan ha alt å si for resultatet, sier Ness, som holdt et innlegg om akkurat dette på webinaret «Bedre i lag - Pakkeforløp – din arbeidshverdag og brukernes liv», nylig. 

• Mer fra webinaret: Fastleger og psykisk helsetjeneste spiller hverandre gode i Storfjord

Veldig fragmenterte tjenester i Norge

Det var statsforvalteren i Troms og Finnmark som inviterte kommuner og spesialisthelsetjeneste i UNN-området til webinaret. Tema var samhandling i pakkeforløp for psykisk helse og rus. Ottar Ness snakket om relasjonelle aspekter i samhandling og i mikroprosesser i sitt innlegg, altså om hva som skjer når folk møter folk.

-Mange får god hjelp, men vi vet også at mange føler de får mangelfull hjelp fra systemet. De har en masse instanser rundt seg som er inne fra ulike hjelpetjenester, og blir frustrerte og oppgitte når de må fortelle sin elendighetshistorie x antall ganger, til stadig nye folk. Det viser seg at Norge har veldig fragmenterte tjenester, sammenlignet med mange andre land.

-Dette gjør at man ofte må samarbeide med ulike sektorer og tjenester, noe som igjen kan gå på bekostning av innholdet i det man jobber med, og av å hjelpe og støtte personer der de lever og bor.

Mer trøbbel enn nytte

Ukoordinerte tjenester ofte er grunnen til at mange ikke får hjelpen de trenger, sier Ness.

-Velferdsstaten vår er unik i verdenssammenheng, og en av de viktigste årsakene til at innbyggere i Norge i gjennomsnitt har god helse og livskvalitet. Men fragmenteringen i velferdssystemet vårt skaper barrierer som gjør at innbyggere og familier med stort behov for det sikkerhetsnettet velferdsstaten skal tilby, faller gjennom maskene.

-Når hjelpen blir ukoordinert og ikke tilpasset personens ønsker, behov og livssituasjon, risiker vi å tilby tjenester som skaper mer trøbbel enn nytte.

-Dessuten kan et fragmentert tjenestefokus villede oss bort fra viktige kilder til livskvalitet, som tilhørighet i lokalsamfunnet, det å ha en meningsfull jobb, og å bli satt pris på av andre som kan tilby sosial støtte i lokalsamfunnet.

Praksisfeltene tar tak

Han viser til forskning som viser at fagfolk bruker 80 prosent av arbeidstiden sin på å håndtere systemet og bare 20 prosent av tiden til å være der for folkene de skal hjelpe.

-Dette er et paradoks, når helse og livskvalitet først og fremst skapes i hverdagslivet der folk bor, lever, leker, arbeider, shopper, pleier fritid osv.

-Heldigvis foregår det mye bra samhandlingsprosjekter ute i praksisfeltene, der LIFE i Frogner er et eksempel.

Nye løsninger kreves

Det er en stor utfordring, at både estimert velferdsbehov og en aldrende befolkning gjør at måten vi skaper velferd på nå, ikke er bærekraftig for fremtiden, sier Ness.

-Det blir alt for få arbeidsføre hender per innbygger med behov for tjenester, slik vi organiserer velferden vår nå. De nye, komplekse folkehelseutfordringene vi står ovenfor krever nye løsninger, og tjenester er ikke det fullstendige svaret på psykiske plager og lidelser og rusproblematikk, som dominerer utfordringsbildet.

-Vi må jobbe på andre måter, og understøtte forebygging, mestring og muligheter. Med andre ord må vi begynne å tenke nytt om hvordan tjenester kan samordnes med andre ressurser i lokalsamfunn, der også nettverk, organisasjoner og arbeidsliv har en viktig rolle.

Et meningsfullt hverdagsliv er viktigst

Han påpeker at koordinering og integrering av alle ressurser et samfunn kan by på er også en samfunnsøkonomisk gunstig løsning, gjennom samskaping av velferd.

-Vi må jobbe på kryss og tvers av ressurser i lokalsamfunn for å skape livskvalitet og verdighet, der innbyggerne selv – som fellesskap - blir en del av løsningen. Man må se på hvordan koordineringen foregår, hvordan man setter personene og deres livskvalitet i fokus og ikke tjenestene i seg selv.

-For øvrig viser forskning på hva som støtter og hindrer recovery for ROP-gruppen, at det som fungerer best er å skape et meningsfullt hverdagsliv. Man må legge fokuset på styrkene til den man skal hjelpe, på framtida. Det er viktig å reetablere verdifulle relasjoner og gi fremtidstro. 

Fra tjenestefokus til medborgerfokus

Trøbbelet oppstår når hjelpen blir diagnose- eller tjenesteorientert, og ikke tilpasset personen, sier Ness.

-Det har kommet noen metoder som tar dette på alvor, blant annet IPS. Her går man fra tjenestefokus til medborger- og fellesskap-fokus. Brukerne vil gjerne ikke ha det du tilbyr, -men det du har. De vil være deltakere i samfunnet. 

-Det handler om helt grunnleggende menneskelige behov, som å balansere det å føle at man er betydningsfull, samtidig som man også har mulighet til å være en deltaker i samfunnet og bidra til at andre kan oppleve seg betydningsfulle – noe som samfunnspsykologen Prilleltensky kaller mattering; to feel valued and add value.

Bidra til at mennesker kan delta

En stor bidragsyter til ensomhet, er at folk ikke føler seg som en del av løsningen for at de skal kunne leve gode liv, påpeker Ness.

-Den irske samfunnspsykologen Cormac Russell sier det slik: «the twin sister to loneliness is uselessness». Så det er viktig at velferdsstjenestene ser på hvordan man bidrar til at mennesker kan ha reelle muligheter til å delta og bidra i sitt liv og i samfunnet ellers.

Fire viktige faktorer

Han forteller at livskvalitetsforskning peker særlig på fire viktige forutsetninger for å ha et godt liv.

-De fire er mulighet til å arbeide og ha en arena for læring, å ha helse og overskudd til å mestre hverdagens krav, å være deltaker og ha plass i lokalsamfunnet, der man kan bidra med noe og å ha tilgang på gode relasjoner og sosial kapital.

-Sosialt rettferdige velferdsløsninger, der tjenester jobber sammen med lokalsamfunnets krefter for å bidra til livskvalitet, kan understøtte disse faktorene.

Opptre slik at folk føler seg verdifulle

Anerkjennelse og likeverdighet er svært viktig, når man ser på relasjoner på mikronivå.

-Når man føler seg oversett, oppstår lett en følelse av uverdighet. Det er viktig at hjelpere opptrer på en måte som gjør at pasientene/ brukerne føler seg verdifulle. De skal kunne bidra, som seg selv, i våre liv, og i andre sine liv, og gi noe.

-Beatles synger "Try to see my way, while you do it your way, we can work it out." Og det er slik det er. Framtidas velferdsløsninger må skapes i fellesskap, der alle blir en del av løsningen, gjennom relasjonene vi inngår i.