– Vi trenger å lage noen referanserammer på hvordan vi skal drive brukermedvirkning, sier Line Eikenes Langsholt, seniorrådgiver på brukermedvirkning i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet er i ferd med å lage nye anbefalinger om brukermedvirkning. De forrige anbefalingene kom i 2006. De som utarbeides nå, planlegges å være ferdige høsten 2022. 

– Det har skjedd mye når det gjelder bruker og pårørendemedvirkning siden da og det er på høy tid med nye, sier Langsholt.  

Samarbeid

Line Eikenes Langsholt leder arbeidet med å lage de nye anbefalingene og med seg på laget har hun Tommy Sjåfjell, Eva Brekke og seks bruker- og pårørenderepresentanter. I tillegg vil de ha mange workshoper og innspillsrunder.   

– Vi jobber også tett med brukerrådet vårt og vil bruke det som en referansegruppe. I tillegg er det viktig å få fagfeltet med i dette, for vi jobber jo etter prinsippet om kunnskapsbasert praksis.   
  
Hele prosjektet er blitt forsinket på grunn av koronaen, men Langsholt regner med at lanseringen av de nye anbefalingene vil skje i november eller desember 2022. Høringsperioden blir sent på våren 2022.   

Ønsker felles kjøreregler 

Målet med de nye anbefalingene er naturligvis at det skal bli økt medvirkning og økt involvering etter lovfestede rettigheter.  
  
– Vi har klokkertro på at økt brukermedvirkning, ved at alle prinsippene for god brukermedvirkning er på plass, vil gi bedre resultater. Blant annet bør de resultatene vi ønsker å oppnå kunne gjenspeiles i SINTEF-rapporten.   
 
Noe av målet med de nye anbefalingene er også å få en rolleavklaring i bruker- og pårørendefeltet.   

– Vi skal ikke styre bruker- og pårørendefeltet, men vi trenger noen felles kjøreregler som sier noe om hvem som skal gjøre hva og hvordan, og hvordan vi skal utfylle hverandre slik at bruker- og pårørendefeltet kan levere litt mer samlet. 

Har ulike oppfatninger

Rapporter har vist at mange i tjenestene mener de er gode på brukermedvirkning.   
  
Hvordan kan det ha seg at de som gir hjelp og de som får det, er så uenige om hvor vidt vi har god brukermedvirkning i dag?   

– Det handler om at de to partene tenker ulikt om hva som er god brukermedvirkning. Vi ser for eksempel at et så grunnleggende brukerprinsipp som at den enkelte skal være med å lage sin egen behandlingsplan, blir forbigått. Nesten ingen er med og lager sin egen behandlingsplan.   

Langsholt mener at det også handler om «maktforskyvning».   

– Man har ulike oppfatninger av hvor brukermedvirkning «slutter» og faglig forsvarlighet må overta. Når er det forsvarlig og ikke? Her er det mange spørsmål som må diskuteres.   

Langholt sier at det også handler om ressurser og stiller spørsmålstegn ved hva tilsynsmyndighetene vet om brukermedvirkning, og på hvilken måte de ser etter det i tilsynene sine.   

– Blant annet i ROP-tilsynene er det tydelig at brukerne ikke får medvirke i den grad vi ønsker, men så vi egentlig etter om tjenestene gjennomførte sin plikt til å involvere? 

Ansvarliggjør til rett tid 

I en ideell verden – hvordan ser tjenestene ut med tanke på brukerinvolvering?  

– Jeg tenker at det er så individuelt, men jeg tror vi har veldig mye på plass når det gjelder tilrettelegging på individnivå – på papiret.   

Den enkelte skal være med å ta avgjørelser i sitt eget liv. Brukermedvirkning handler om å ansvarliggjøre den enkelte, ellers så får man heller ikke tatt eierskap til tilfriskning.   

– Et eksempel: Jeg kommer inn til en psykolog, og jeg går gråtende derifra fordi psykologen ikke skjønte hva jeg mente. Hvis jeg hadde fått et tilbakemeldingsverktøy der da. Hvis jeg og psykologen måtte snakke om hvorfor ting er gjort som det er gjort, da hadde jeg blitt ansvarliggjort i forhold til min egen behandlingssituasjon. Jeg hadde ikke bare gått fortvilet derfra og gitt psykologen skylda. 

Langsholt sier at dette er et aspekt som alle de som jobber med brukermedvirkning skjønner, men at det kan være vanskelig å få formidlet.   

– For det er heller ikke slik at alle ønsker eller skal ta det samme ansvaret til enhver tid. Det er ikke sånn at «dette får du fikse sjæl». Vi skal ikke tilbake til den tiden hvor du ikke får behandling om du ikke har møtt opp til time de siste par gangene. Og behandling, hva er det satt opp mot coaching? Behandling burde ha flere elementer av coaching i seg. Det er kanskje en form som er mer medvirkningsorientert.

Arbeidet gir et mulighetsrom 

Bruker- og pårørendebevegelsen har stått på barrikadene for å få satt brukermedvirkning på agendaen, og brukerkunnskapen på kartet, og de har oppnådd mye. Det som blir viktig med arbeidet med de nye anbefalingene, er å flytte vekta over på samarbeid. Det er et viktig prinsipp for de som jobber med dette. 

– Nå har vi mulighetsrommet, og vi prøver å få med lederne i tjenestene til å bli med i diskusjonene. Nå begynner man kanskje å definere mer fra tjenestene sin side. Det er viktig for meg at det er tydelig at dette ikke bare handler om brukermedvirkning og vår kompetanse, og hvordan den skal integreres, men at det er et samarbeid. Det handler like mye om hvordan tjenesten skal møte dette og vi sammen skal få dette inn som en naturlig del.

Avslutningsvis forteller Langsholt at de gleder seg til å komme ordentlig i gang med arbeidet.   

– Vi skal som sagt trekke inn masse folk, og om det hadde vært vanlige tider så hadde det også blitt en stor rådslaging, avslutter hun.