Medvirkning blir det først når psykisk helse- og rustjenestene gjør noe med tilbakemeldingene de får. Kompetansebanken på Lillehammer har samlet verktøy for hvordan.
– Sier dere takk skal du ha for tilbakemeldingene, og ferdig med det? Eller lytter dere og endrer tjenestene i tråd med kunnskapen dere har fått?
Det er Marthe Løkken, prosjektleder for Kompetansebanken, som spør. Hun har drevet prosjektet Kompetansebank for psykisk helse og ruserfaring KB som avsluttes i 2021. Kommunene Gausdal, Lillehammer, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu har vært med i dette interkommunale prosjektet.
De savnet et system som kunne gjøre det lettere hente inn og anvende tilbakemeldinger fra brukerne.
Psykisk helse- og rustjenestene skal samarbeide med brukerrepresentanter når tjenester utformes, men utfordringen i Lillehammer og kommunene rundt, som svært mange steder i landet, er at brukerorganisasjonene lokalt er få - og små. En person må ofte representere brukernes perspektiv på tvers av kommunene i regionen. Dermed var det sjelden noen som hadde benyttet seg av en bestemt tjeneste som fikk uttale seg om hvordan akkurat denne fungerte.
Men, nå er Kompetansebanken for psykisk helse og ruserfaring her. Det er en samling av verktøy innen brukermedvirkning på tjenestenivå.
Kompetansebanken-prosjektet har innhentet informasjon fra spørreundersøkelser og dialogmøter. De har tatt for seg ulike tema som hvordan brukere og pårørende opplever det de mottar av tjenester, om hvorvidt informasjon fra tjenestene er lett forståelig og hva de ansatte har behov for av kunnskap og systemer.
Så har de lokaltilpasset og testet flere verktøy.
– Det viktigste er hvordan få det til i praksis! sier Løkken.
– Det er avgjørende at brukermedvirkning er med fra start til slutt i tjenesteutviklingen, og det kan gjøres på ulike måter med verktøyene. Dette har vi i Kompetansebanken erfart, sier Løkken.
Fra alle dialogmøter og spørreundersøkelser skrives det rapporter, og Kompetansebanken gir en anbefaling om hvordan den enkelte tjeneste eller de som står bak tiltaket, kan jobbe videre ut fra forslagene som brukerne og pårørende kommer med.
– Det har vært mye prøving og feiling underveis, understreker hun.
I løpet av våren vil Kompetansebanken holde flere workshops om brukermedvirkning i tjenestene.
Etter et informasjonsmøte om workshopene og hvordan de skal jobbe, rulles det ut workshoper digitalt, eller fysisk, om følgende tema:
Målet for workshopen er at den enkelte kommune skal utarbeide konkrete mål og tiltak for å sikre arbeidet med brukermedvirkning i tjenesteutvikling.
– Vi tilbyr kurs og veiledning til kommuner i det interkommunale samarbeidet, slik at brukermedvirkning kan tilpasses lokalt, sier Løkken.
De fleste spørsmålene de får handler om hvordan sikre brukermedvirkning i praksis, spørreundersøkelser, kurs i pasientrettigheter, som er laget i samarbeid med Pasient - og brukerombudet i Innlandet, viktigheten av klart språk og hvordan lage gode og informative nettsider.
Kompetansebanken er en del av et ganske så stort interkommunalt samarbeid, med kommuner som varierer fra Sør-Fron med 2,8 årsverk, til Lillehammer med 60 ansatte.
-Hvilke utfordringer har dere møtt, og hvordan har dere løst dette?
– En av utfordringene for prosjektet har vært å forklare hva arbeidet med brukermedvirkning betyr, og hvordan dette vil påvirke måten tjenester organiseres og utvikles, sier Løkken.
– Tidvis er det interkommunalt ulik forståelse av hva brukermedvirkning er, og på grunn av ulikheten mellom kommunene må vi tilpasse lokalt det vi gjør, og da må vi bli kjent med kommunene. Dette tok mer tid og ressurser er antatt.
Derfor ble det etablert en arbeidsgruppe bestående av en ansatt fra hver kommune som har møttes månedlig de to første årene av prosjektet.
– Det har vært avgjørende å ha denne arbeidsgruppa med i oppstarten for å sikre kommunikasjon og forståelse av arbeidet ute i kommunene og tilbake til prosjektet, sier Løkken.
Drifts - og utviklingskoordinator Kirsti Engan-Skei koordinerer alle de interkommunale satsningene, som er FACT- team Sør-Gudbrandsdalen, feedbackinformerte-tjenester, kurs og kompetansedeling mellom kommunene - og brukermedvirkning. Hun mener lederforankring er en forutsetning og forteller at prosjektet med Kompetansebanken har vært forankret helt opp til kommunalsjefnivå, i alle seks kommuner
-Det er til enhver tid utfordrende å legge til rette for god kommunikasjon mellom prosjektet og ledelsen i alle de seks kommuner, men det er viktig for å få en felles forståelse av hvordan vi benytter verktøyene fra Kompetansebanken i tjenesteutvikling, sier hun.
Som etter alle prosjektperioder, så ligger den virkelige prøvelsen i etterkant: Vil en fortsette med det en har gjort, også etter at prosjektet er avsluttet?
– Det er viktig at alle kommunene i prosjektet implementerer dette i sin egen drift, at de nå viderefører og bruker de verktøyene som vi har utviklet sammen over tid, sier Løkken.
– Tilbakemeldingene fra brukerne er ferskvare, vi må vite hvordan brukerne opplever tjenestetilbudet vårt her og nå, rett etter at de for eksempel har tatt et kurs i belastningsmestring, sier Løkken.
Hun forteller at alle kommunene skal sende ut evalueringsforespørsel på SMS samme dag kurset avsluttes, samt etter et halvt år for å se om det har gitt en effekt.
– Å jobbe på denne måten gjør det også mulig å melde avvik fra brukermedvirkningen, som en gjør på alle andre områder, avslutter hun.
Det interkommunale samarbeidet mellom kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu startet i 2014.
Kommunene Sør-Fron og Nord-Fron ble inkludert i samarbeidet i november 2018.
Drifts- og utviklingskoordinator har ansvar for oppfølging og koordinering av interkommunale satsinger i sammen med en leder fra hver kommunene. De utgjør interkommunalt fagteam som møtes en gang pr. måned. Her oppdaterer Løkken alle ledere om arbeidet de gjør i prosjektet.
Brukermedvirkning og prosjektet Kompetansebank er et av flere interkommunale satsingsområder innen feltet psykisk helse og rus. Andre satsningsområder er kurs, Feedbackinformerte tjenester (FIT), kompetansedeling og FACT-team Sør-Gudbrandsdalen.
FACT-teamet er etablert i forpliktende samarbeid mellom de seks kommunene, DPS og NAV. Teamet er organisert etter en vertskommunemodell hvor Lillehammer er vertskommune. Alle kommuner bidrar med midler til drift av teamet.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
