Fire av fem Housing First-deltakere i Odense har egen bolig etter tre år. Man ser også markant nedgang i offentlige utgifter per bruker, og i kommunale utgifter til midlertidige botilbud.
AKTUELT: Det anslås at samlede utgifter for kommune, region og stat første år etter oppstart er ca. 100 000 kr. lavere per bruker, sammenlignet med landets øvrige kommuner. For det andre året er tilsvarende tall ca. 65 000 kr. Den kommunale andelen av utgiftene anslås til å være henholdsvis på ca. 58 000 og 48 000 kr. (Ill.foto: www.colourbox.com)
AKTUELT: Det anslås at samlede utgifter for kommune, region og stat første år etter oppstart er ca. 100 000 kr. lavere per bruker, sammenlignet med landets øvrige kommuner. For det andre året er tilsvarende tall ca. 65 000 kr. Den kommunale andelen av utgiftene anslås til å være henholdsvis på ca. 58 000 og 48 000 kr. (Ill.foto: www.colourbox.com)
Odense kommune i Danmark implementerte Housing First-modellen i 2010, og har i løpet av årene plassert et stort antall mennesker i egne boliger. I en rapport tilvirket av VIVE – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd, har forskere analysert kommunens arbeid med bostedsløse. Resultatene er oppløftende.
I perioden 2010-2018 fikk ca. 500 innbyggere i Odense tildelt bolig gjennom Housing First. Etter tre år, bodde 75 prosent fremdeles i egen bolig, alene eller sammen med kun ektefelle og/eller egne barn.
Blant disse finner vi de som fremdeles bodde i den første boligen de fikk tildelt, et mindretall som hadde blitt gjenplassert i ny bolig gjennom Housing First, samt de som bodde i en annen form for egen bolig.
Medregnet de som også er oppført som bostedsregistrert sammen med kun en annen person, går andelen opp til 82 prosent. VIVE skriver imidlertid at man blant disse ikke kan utelukke tilfeller av c/o-adresser, men det er rimelig å anta at det i denne gruppen finnes mange som bor med samboer/partner.
Disse resultatene viser seg også på statistikken. I perioden 2009 til 2019 ble antall bostedsløse innbyggere redusert fra 208 til 125 i Odense, og byen har nå lavest antall bostedsløse pr. 1000 innbyggere blant de seks største byene i Danmark.
Et annet tema i rapporten er hvordan Housing First-arbeidet påvirker et bredt spekter av offentlige utgifter i årene før og etter brukerne blir tildelt bolig.
I de to årene opp mot oppstarten øker utgiftene, og de topper seg i oppstartsåret. Allerede ett år etter at brukerne får tildelt bolig, faller imidlertid utgiftene til tiltak og ytelser drastisk. Ikke minst er det utgiftene til opphold i midlertidige botilbud som går ned, og Odense bruker mindre på dette enn sammenlignbare bykommuner.
Med noen metodiske forbehold, anslår VIVE at de samlede utgiftene for kommune, region og stat i det første året etter oppstart er ca. 100 000 kroner lavere per bruker, sammenlignet med landets øvrige kommuner. For det andre året er det tilsvarende tallet ca. 65 000 kr. Den kommunale andelen av disse utgiftene anslås til å være henholdsvis ca. 58 000 og 48 000 kr.
I Odense baserer innsatsen seg på samhandling mellom ulike aktører av både offentlig og frivillig karakter. Det mest sentrale er samarbeidet mellom kommunen og de allmenne boligorganisasjonene.
De allmenne boligorganisasjonene i Danmark fungerer som et alternativ til selveie og det private leiemarkedet. Organisasjonene bygger og leier ut bolig uten profitt, og baserer seg på medbestemmelse gjennom beboerdemokrati.
Ca. 20 prosent av boligmassen i Danmark er allmenne boliger, og boligene er ment å være for hele befolkningen. Organisasjonene har imidlertid et sosialt ansvar for grupper som av forskjellige årsaker trenger hjelp til bolig.
Organisasjonene har ansvaret for å skaffe til veie egnede boliger, mens kommunen har ansvaret for sosial oppfølging av brukerne og for å garantere for husleie og evt. utgifter ved fraflytning.
De sosiale tiltakene er varierte og er basert på CTI-metoden og ICM-metoden. De er ment å ivareta brukerne og ta tak i problemer tilknyttet bosituasjonen når de måtte oppstå.
Av konkrete tiltak, trekkes blant annet de såkalte sociale viceværtene fram. Disse omsorgsarbeiderne følger opp brukerne etter bostøtteforløpet, i den grad den enkelte fortsatt har bruk for å være tilknyttet en form for støtte.
De har ansvaret for et større antall brukere, og gir slik mulighet for en gradvis avtrapping av støtten i takt med at nye brukere blir innlemmet i programmet.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?