Å ta i bruk erfaringskompetanse i tjenestetilbudene kan bidra til mer recovery-orienterte tjenester. En ny forskningsoppsummering beskriver at en bred innsats på mange nivå er viktig for å få det til. I denne artikkelen vil de viktigste funnene presenteres.
Personer som selv har mottatt psykisk helse- og rustjenester kan være viktig støtte i andres recovery-prosesser. Både internasjonalt og i Norge er det tydelige helsepolitiske føringer på at erfaringskompetanse i større grad bør tas i bruk i tjenestene, for eksempel gjennom å ansette erfaringskonsulenter. Samtidig er dette utfordrende for mange å få til.
Forskning om bruk av erfaringskompetanse viser til lovende resultat (1). Det kan bidra positivt til andres psykiske helse og styrke opplevelsen av håp, myndiggjøring og livskvalitet. Samtidig tilbyr kun et fåtall erfaringskonsulenter som en del av sitt tjenestetilbud. Mulige årsaker til dette kan være usikkerhet knyttet til likeverdighet og makt, bekymring for belastninger, stress for erfaringskonsulentene og lite avklarte roller (2).
Andre forhold som kan ha betydning er organisasjonskulturer som ikke gjør det mulig å få til en slik satsing, og manglende støtte og negative holdninger blant øvrige ansatte (1).
Forskere har gått gjennom, vurdert og oppsummert hva som kan hemme og fremme bruk av erfaringskompetanse i tjenestene. Oppsummeringen inkluderte 19 studier om bruk av erfaringskonsulenter og ulike brukerstyrte tilbud/programmer. Forskningen ble gjennomført i ulike typer praksiser. For eksempel sykehus, ACT/FACT-team og andre lokalbaserte tjenestetilbud. De fleste studiene var kvalitative, men også kvantitative studier og studier som kombinerte ulike metoder var med (3).
Implementeringsrammeverket Consolidated Framework for Implementation Research (CFIR) ble brukt i analysene (4) (se faktaboks). Resultatene gjenspeilet at det var nødvendig med et helhetlig implementeringsarbeid hvis man skulle få tatt i bruk erfaringskompetanse i tjenestene. Man måtte blant annet gjøre seg kjent med kunnskapsgrunnlaget og gjøre dette kjent for andre, få oppmerksomhet og oppslutning, drive opplæring og organisasjonsutvikling i tjenestene og få folk til å tro at de kan lykkes (3).
Forskningsbasert kunnskap som understøtter nytten av en intervensjon, kan gjøre det lettere å få gjennomslag. Oppsummeringen (3) viste til at det er tilstrekkelig støtte i forskningslitteraturen nå til å kunne si at fordelene med å ta i bruk erfaringskompetanse opphever kostnadene ved implementering. På tross av dette, mangler denne formen for kunnskap fortsatt nødvendig kredibilitet i tjenestene.
For å få en bredere oppslutning bør kunnskapsstatus gjøres mer kjent, og det bør tilbys mer opplæring. Det er også behov for å utvikle mer og bedre forskningsbasert kunnskap om effekter før det er mulig å konkludere mer sikkert om hvordan bruk av erfaringskonsulenter kan være virksomt.
I land hvor det var tydelige nasjonale anbefalinger, sterke helsepolitiske føringer og muligheter for finansiering, var det lettere å lykkes med implementeringen. Eksempler på innsatser på nasjonalt nivå kunne være finansiering og tilskudd til brukerstyrte tilbud og tydelige anbefalinger om bruk av erfaringskompetanse i strategiske planer, retningslinjer og veiledere.
Til sammen bidro dette til en mer felles oppfatning av at dette var en prioritert politisk satsing, og noe mer enn nødvendig endring i det enkelte tjenestetilbud.
På tjenestenivå var virksomhetenes modenhet for implementering, implementeringsklima og organisasjonskultur viktig. Det som hadde aller størst betydning var at ledere hadde en aktiv pådriverrolle og tok et utvidet ansvar for at erfaringskonsulentene skulle oppleve å høre til og være en del av organisasjonen. På denne måten bidro ledernes til å gjøre erfaringskonsulentrollen mer betydningsfull, synlig og verdsatt.
Muligheter for veiledning, eget kontor/arbeidsplass, tilgang til administrativ støtte og tilganger som gjorde det mulig å dokumentere eget arbeid på lik linje med andre, gjorde også at erfaringskonsulentene opplevde seg mer verdsatt.
Andre forhold som fremmet implementering var:
Tilstrekkelig opplæring og informasjon hadde stor betydning for at øvrige ansatte ble positivt innstilt. En del ansatte var litt skeptiske på forhånd og bekymret seg om erfaringskonsulentenes taushetsplikt, mulighet til innsyn i journaler og overinvolvering i kontakten med brukere.
For å unngå samarbeidsproblem var opplæring og informasjon viktig. Opplæringen burde omfatte rolleforståelse, etisk refleksjon og hva man ønsket å oppnå ved å bruke erfaringskompetanse i virksomheten. For erfaringskonsulentenes egen del var det viktigst å få lov til å støtte opp om andres bedringsprosesser, å senke terskelen for å motta hjelp, og bidra i utviklingen av bedre og mer brukerorienterte tjenestetilbud. For noen var det lettere å lykkes i jobben når de var godt kjent med aktuell problematikk, og hadde samme kulturell bakgrunn som den de skulle hjelpe.
Implementering var lettere der ansettelsen av erfaringskonsulenter var en del av en mer helhetlig prosess som var godt planlagt, igangsatt, gjennomført og evaluert. I planleggingen var det aller viktigst å få på plass en rollebeskrivelse. En uklar oppfatning av rollen ble fremhevet av både erfaringskonsulenter og øvrige ansatte som en av de tingene som kunne hindre en god prosess videre.
Før oppstart burde både erfaringskonsulenter og øvrige ansatte gjennomgå nødvendig opplæring. Tema som erfaringskonsulentene burde kjenne til var rolleforståelse, etisk refleksjon, taushetsplikt, grenser, stress, belastning og ivaretagelse av egen helse, samt viktige prosedyrer og annet som man bør kjenne til ved virksomheten.
Øvrige ansatte burde få nødvendig opplæring i hvorfor erfaringskompetanse bør være en del av virksomheten, hvilken kunnskap som ligger til grunn og hva som kan bidra til å fremme implementeringen. Kontinuerlig veiledning satt i system, og at noen hadde et utvidet ansvar for implementeringen, var også viktig for å lykkes.
Referanser:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
