NAPHA etterlyser recovery og lokale tjenesters rolle i vårt høringssvar til nye faglige råd om forebygging og riktig bruk av tvang.
NAPHA har levert et høringssvar til Helsedirektoratet angående nye nasjonale faglige råd for forebygging og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne.
NAPHA mener at rådene bør vektlegge recovery-orientering, tidlige tiltak og helhetlige tjenester i oppfølging og behandling av personer i risiko for tvang. En recovery- og mestringsorientert holdning til pasienten kan bidra til at tvangsinngrep oppleves som mindre inngripende, og det kan virke forebyggende for gjentatte tvangsinnleggelser.
Psykoedukasjon med personen det gjelder, sammen med familien om det er mulig, hvor en deler kunnskap om hva som kan utløse forverring, hvilke tiltak i dagliglivet som kan forebygge forverring, og trening på problemløsning i krisesituasjoner kan virke forebyggende.
I hovedsak dreier rådene seg om hvordan psykisk helsevern for voksne skal jobbe for å forebygge bruk av tvang, og i de tilfeller der tvang er nødvendig, bruke det på en mest mulig skånsom måte.
Forebygging er imidlertid ikke noe som kan gjøres av psykisk helsevern alene, og NAPHA mener lokale tjenesters ansvar bør komme klarere fram i rådene.
Det er mye som tyder på at de mangeårige politiske føringene om redusert bruk av tvang ikke har kommet «ned» til kommunene.1
NAPHA foreslår at det i alle kapitlene legges mer vekt på hva som kan gjøres sammen med, i og av lokalbaserte tjenester for å forebygge tvang. Vi foreslår også at det gis råd om at tjenestene samarbeider med frivillige organisasjoner og brukerorganisasjonene på psykisk helse- og rusfeltet i arbeidet med å forebygge tvang.
I utkastet ligger det råd om hvordan man bør jobbe for å forebygge tvang på systemnivå. NAPHA foreslår at det lages et eget tilsvarende råd om forebygging på individnivå.
Tidlige, lett tilgjengelige og fleksible tiltak kan hindre negativ utvikling som gjør senere tvangsinngrep nødvendig. Et godt samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er viktig for at disse skal fungere effektivt.
Det er mange praktiske veiledninger om hvordan rådet kan følges, blant annet i form av å etablere nye eller forsterke allerede etablerte tilbud.
For kommunenes del trekkes det i rådene fram at «en trygg bosituasjon, ordnet økonomi, utdanning/arbeid eller meningsfull aktivitet og sosial tilhørighet» er vesentlig for å forebygge tvangsinnleggelser.
Det tilrådes at fastlege alltid bør involveres i vurdering av behov for tvangsinnleggelse, hvis det er mulig. NAPHA mener at kommunal psykisk helse- og rustjeneste også bør delta i dette.
Videre er det viktig å sikre legevaktens kompetanse i å håndtere psykiske kriser og selvmordsrisiko, inkludert juridisk grunnlag for tvangsbruk, samt at legevakten har en oppdatert oversikt over det kommunale tjenestetilbudet.
Ordninger som Psykiatrisk helsehjelp i Porsanger bør etter NAPHAs mening også vurderes. Ordningen er et støttetilbud til den ordinære legevakttjenesten, bemannet av psykiatrisk sykepleier med hjemmevakt som sikrer et døgnåpent akuttpsykiatrisk tilbud i helga.
For pasienter i tvungent psykisk helsevern tilrådes det at man utarbeider en kriseplan før de skrives ut fra døgnbehandling.
NAPHA mener at personer som er i risiko for tvangsinnleggelser også bør inkluderes i rådene, og det er viktig at kommunale tjenester ansvarliggjøres med tanke på å utarbeide kriseplaner sammen med vedkommende.
Kriseplanen skal sikre at pasienten er godt forberedt på hva han/hun selv, aktuelle tjenester og eventuelt pårørende kan gjøre hvis det oppstår en ny krise. Kriseplanen skal være en hjelp til håndtering av konkrete krisesituasjoner, og må ikke forveksles med individuell plan eller behandlingsplan.
I etterkant av hver tvangsinnleggelse rådes det til at det gjennomføres ei evaluering hvor pasienten, eventuelt pårørende, fastlege og involverte personer fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten deltar.
NAPHA foreslår at også henvisning til tvangsinnleggelse bør inngå i evalueringene. Over 1/3 av de som blir henvist til tvangsinnleggelse blir ikke tvangsinnlagt, men må oppholde seg i døgnavdeling inntil et døgn for vurdering av spesialist. For personen og dens familie kan en henvisning med anbringelse på sykehuset i inntil et døgn gi samme opplevelse som en tvangsinnleggelse.
Uten å inkludere «etter henvisning» vil det derfor egentlig være over 1/3 av episodene som ikke blir evaluert. Evaluering er viktig med tanke på å vurdere alternativer til henvisning til tvangsinnleggelse ved eventuelle fremtidige episoder.
Vi foreslår at det presiseres at kommunale tjenester må være en del av evalueringen, og at det rent praktisk beskrives hvordan man inkluderer og inviterer kommunehelsetjenesten, i god tid.
Brukermedvirkning og involvering av pasienten er tungt vektlagt i rådene, som er utformet av en arbeidsgruppe med bred sammensetning fra bl.a. spesialisthelsetjeneste, kommunale tjenester og brukerorganisasjoner.
Høringsrunden er over, og Helsedirektoratet mottok totalt 44 høringsinnspill. De forventer å ha rådene ferdigbehandlet 20. september.
NAPHA håper våre råd blir tatt til følge, og vi vil komme tilbake til saken når rådene foreligger i sin endelige form.
1) Wormdahl, I., Husum, T. L., Rugkåsa, J., & Rise, M. B. (2020). Professionals' perspectives on factors within primary mental health services that can affect pathways to involuntary psychiatric admissions. Int J Ment Health Syst, 14(1), 86. doi:10.1186/s13033-020-00417-z
Høringsutkastet: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne-forebygging-og-riktig-bruk
De faglige rådene har som formål å forebygge og bidra til å redusere variasjon i bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne, samt å sikre god kvalitet i tjenesten. Det er snakk om tolv konkrete råd med utdypende begrunnelser og veiledning om hvordan rådene kan følges i praksis.
1. Ledelse
Virksomhetsledere i psykisk helsevern for voksne bør sørge for en målrettet og kontinuerlig oppfølging knyttet til bruk av tvang
2. Personalets kunnskap og kompetanse i møte med pasienten
Virksomheten skal legge til rette for undervisning og veiledning for å sikre at personalet har nok kunnskap og gode ferdigheter i møte med pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern
3. Fysiske omgivelser
Ledelsen bør sikre systematisk befaring av lokalene som benyttes av pasienter innlagt under tvungent psykisk helsevern
4. Involvering av pårørende
Ansatte i psykisk helsevern må legge godt til rette for et forutsigbart samarbeid med pårørende til pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern. Dersom mindreårige barn er pårørende, skal deres behov kartlegges og avklares
5. Forebygging av tvangsinnleggelser (systemnivå)
Kommunen bør, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, ha fleksible, lett tilgjengelige og proaktive tiltak som styrker mulighetene for tidlig hjelp og forebygging av tvangsinnleggelse
6. Tilrettelegging av mottak ved innleggelse
Avdelinger som tar imot pasienter som er henvist til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, bør sikre at det legges til rette for en situasjon som inngir tillit og skaper trygghet
7. Alternativer til bruk av tvangsmidler og skjerming
I avdelinger som har pasienter innlagt under tvungent psykisk helsevern, skal det legges til rette for tilnærminger og tiltak som kan redusere bruk av tvangsmidler og skjerming
8. Individuell tilpasset skjermingsplan
Når det er fattet vedtak om skjerming, bør det utarbeides en individuelt tilpasset skjermingsplan
9. Ettersamtaler
Pasienten skal tilbys minst én samtale for evaluering av tvangstiltak som har vært gjennomført
10. Ledelsens gjennomgang med personalet om bruk av tvangsmidler og skjerming
Døgnenheter som benytter tvangsmidler og skjerming, bør ha faste rutiner for ledelsens gjennomgang av den enkelte hendelse med involvert personell
11. Kriseplan
Det bør utarbeides en kriseplan for pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern før de skrives ut fra døgnbehandling
12. Evaluering av tvangsinnleggelser
Evaluering av hver tvangsinnleggelse bør gjennomføres med deltakelse av pasient, eventuelt pårørende, fastlege og involverte personer fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
