Bjarne Hansen, professor ved senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, innledet debatten med å gi en kort statusrapport for psykisk helsefeltet i dag. Han var opptatt av regionale forskjeller og poengterte at hvilken hjelp man får og hvor i systemet man får den hjelpen, i stor grad blir avgjort av hvilken adresse man bor på.

• Se også omtale av en annen debatt, på  Mental Helses arrangement i Arendal i går

– Pasienter får ikke hjelpe de trenger

Hansen var også kritisk til generalistmodellen psykisk helsevern opererer med:

– I klinikken blir pasientene som hovedregel fordelt utifra kapasitet - hvem det er sin tur til å få en pasient - ikke utifra hvilke spesifikke problemer denne pasienten har, og heller ikke utifra spisskompetanse hos behandlerne.

Dette bidrar ifølge Hansen til at pasienter ikke får den hjelpen de faktisk trenger:

– Vi er i verdenstoppen når det kommer til pengebruk, men vi undersøker ikke om behandlinger som gis faktisk hjelper, og vi tar ikke i bruk behandlinger som har vist seg å være effektiv.

Enighet om kvalitetsreform

Han fortsatte ved å tegne en kontrast mot somatikken, og om hvordan det der ville vært utenkelig å komme til en behandler uten tilstrekkelig opplæring i de prosedyrene behandlingen skulle bestå av.

Alt dette medfører ifølge Hansen et behov for handling:

– Vi trenger en reell kvalitetsreform. Vi trenger å sikre tydelig oppgavefordeling: hvem skal være god på hva. Vi trenger å sikre samarbeid, sånn at de som har sammensatte behov får det gjennom godt, fornuftig samarbeid.

Både virkelighetsbeskrivelsen og ønsket om en kvalitetsreform var noe Hansen fikk gehør for av politikerne som deltok i debatten. Alle erkjente at det er en jobb igjen å gjøre, og de fleste sa seg helt eller delvis enige i behovet for reform.

– Fagfolk motarbeider struktur

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sa seg også enig i behovet for en kvalitetsreform, og poengterte at pakkeforløpene utgjør grunnlaget for en slik reform.

Han påpekte at arbeidet med pakkeforløpene ikke har vært enkelt, og at det har møtt en del motstand. Debattleder Markus Moe, ansvarlig redaktør i Dagens Medisin, utfordret Høie på hvor denne motstanden kom i fra.

– Det er jo motstand mot å ha mer struktur innenfor psykisk helse, både fra fagfolkene men og fra pasientene, svarte Høie.

Han presiserte at dette dreier seg om en sunn og riktig diskusjon, men ble av Moe utfordret direkte på utsagnet:

– Men du står her nå og sier at den motstanden som kommer fra faglig hold hindrer pasientene fra å få den beste behandlingen?

– Det er ingen tvil om at vi ser at det både er sånn at vi mange steder ikke tar raskt nok i bruk behandlinger som er godt dokumentert, også er det mange årsaker. Jeg skylder ikke på fagfolkene, men jeg sier —

– For du er jo helseminister, og har vært det i åtte år —

– Ja, men dette er en endring som krever en reform, og grunnlaget for den reformen er blant annet det vi nå gjør med pakkeforløp som innebærer at vi får mer struktur. Og det er ekstremt krevende, for det innebærer at du må jobbe på nye måter. En får mye mer data, og det betyr at en og må rapportere mer. Alt dette er en del av dette som innebærer å heve kvaliteten, forklarte Høie.