– Som ansatt på en tverrfaglig spesialisert behandling innen psykisk helsevern initierte jeg aksjonsforskning for å skape en brukermedvirkningsmetode. Målet var å øke brukermedvirkningen og skape dialog om tjenesteutvikling mellom ansatte og pasienter, forteller Larsen.  

Pasienter, ansatte og ledere ved avdelingen ble involvert underveis og resultatene var gode.

– En tidligere pasient ble ansatt ved avdelingen, ett år etter utskriving. Vi fikk opprettet ett fast møte – «Idesmia» – mellom to ansatte, to pasienter, to ledere og en koordinator der kvaliteten i behandlingen ble diskutert. Gruppa fikk også et aktivitetsbudsjett som et resultat av dialoger i forskningen. Møtet er fremdeles aktivt i dag, ni år etter etablering.

Andre resultater var at den nye tjenesten «brukerstyrt plass» ble etablert, det ble økt involvering av pasientene i planlegging og iverksetting av tjenestene og samskapingsmetoden ble iverksatt i flere offentlige tjenester etter studien. 

Her er Larsens tre råd for dere som ønsker økt brukermedvirkning i tjenestene:

1) Lag en møteplass mellom partene

– Første tips er å se på om Idesmia kan være et alternativ, altså en møteplass hvor alle de tre partene er representert for å diskutere forbedring- og innovasjonspotensiale i behandlingen. Det er da viktig at det er faste møter. Sett det gjerne inn i turnusen og vær obs på hvordan dere kan kommunisere likeverdig med pasientene og med hverandre.

2) Finn strukturer innenfor organisasjonen for kompetanseheving

– Finn arenaer for å snakke sammen og hev kompetansen på samskaping og prioriter det. Mange har sikkert faste fagdager i året eller i måneden – bruk disse dagene på dette. Dere trenger ikke å hoste opp nye midler.

3) Forankre prosjektet hos de ansatte

– Det er greit med ledelsesforankring, men du må forankre dette hos de ansatte – også. Få noen spesielt engasjerte med deg. Foransattgruppen– de blir, og de må få myndighet til å gjøre ting på sin måte.

Lurer du likevel på hvordan Larsen og Co. kom i mål? Les videre.

Forskningsprosessen 

 – For å rotfeste ideen om å i det hele tatt lage en brukermedvirkningsmetode startet jeg med et møte med ledelsen for å avgjøre hvor stort rom jeg fikk å spille på, og hvem jeg kunne spille med.  

Deretter delte Larsen de ansatte og pasientene ved avdelingen, som skulle være med på prosjektet, opp i grupper. Fire grupper med pasienter og fire grupper med ansatte.

–  I gruppene kom det mange ulike forslag om kompetanseheving og vi holdt et felles møte hvor vi diskuterte hva vi skulle prioritere. Blant annet syntes ansatte at det var vanskelig å adressere rusatferd og det ble foreslått at en med ruserfaring kunne kurse de ansatte, sier Larsen.

I denne fasen i prosjektet hadde de gjort klart intervjuguider, der pasientene hadde laget spørsmål til de ansatte og motsatt. Andre medforskere, i form av andre pasienter og ansatte, fikk kvalitetssikre intervjuguidene i fase to. Dermed intervjuet medforskere fra pasientene, pasienter i individuelle intervju og ansatte intervjuet ansatte. Videre i prosessen ble det utviklet flerstegsfokusgruppe-intervju. 

– Det vil si at de samme personene ble spurt de samme spørsmålene ved flere anledninger. 

Pasientmedforskere intervjuet først homogene grupper med pasienter, ansatte og ledere deretter heterogene grupper der partene kom sammen. Denne prosessen fortsatte med at ansatte intervjuet heterogene grupper i neste forskningsfase.

Avsluttet med dialogseminar

Når intervjuene var analysert arrangerte Larsen og medforskerne dialogseminar hvor ansatte, ledere og pasienter diskuterte forbedringspotensiale i tjenestene.

–  Da var spørsmålet: Hva gjør vi med det vi har funnet ut her? 

Hele prosessen ble avsluttet med et stort dialogseminar som ansatte, pasienter og ledere ledet.  

– Jeg trakk meg da ut, og metoden kunne brukes for alle, påpeker Larsen.  

Mål om likeverdighet

I doktorgraden til Larsen ligger metoden beskrevet fra a-til-å, men Larsen er opptatt av den er tilpasningsdyktig til den organisasjonen du skal operere i. Det kommer an på hvordan ståa er der du er, og hvor mye likeverdig behandling det er der.  

– Om det for eksempel er en del nedlatenhet overfor pasientene, mellom de ansatte, må du gå dypere til verks. Du kan bruke et år eller ti år, eller du kan «shoppe» litt i metoden vi utviklet. Hvis du har en organisasjon hvor likeverdig behandling er mer på plass kan du for eksempel gå rett på Idesmia – altså jevne møter mellom pasienter, ansatte og ledere.  

Det viktigste, hvis du tenker å starte på noe sånt, er at du må tenke at du skal hjelpe lederne å gjøre jobben sin, for vi skal ha økt brukermedvirkning.  

– Alle vet at samskaping og brukermedvirkning er «på» nå og alle som er pålogga vil kunne støtte initiativet ditt. Ha formelle møter i starten og utvid til eventuelt mer uformelle møter etter hvert.

Prosjektet viser at det er mulig

Det er også viktig å være lydhør overfor lederne – og ikke bare peise på. Endre kursen etter hvert dersom du blir pirket på, ellers mister du «backingen».

– Forskningsprosjektet er et bidrag til feltet som et vitne om at samskaping er mulig i offentlige tjenester der sykeliggjøring er en del av organisasjonskulturen. Samskapingsmetoden er et bidrag til feltet da den både kan anses som en praksismetode som sikrer samskaping i offentlige tjenester og det er en aksjonsforskningsmetode, sier Larsen.