Mange FACT-team synes det kan være utfordrende å bruke FIT. Eva Sparre-Stokke Kraft, erfaringskonsulent i FACT Fredrikstad, forstår det godt. Hun opplever selv det samme, men hun mener det viktigste for å lykkes er å fokusere på relasjonen, mestringsevnen til tjenestemottakeren og å formidle hensikten med tilbakemeldingsverktøyet overfor tjenestemottakeren på en god måte. 

– Vi må bygge opp under mestring, sånn at det ikke blir nok en ting du ikke får til, sier hun. 

Relasjonsbygging 

FIT-verktøyene består av to skalaer. Outcome rating scale (ORS) og Session rating scale (SRS). ORS er en skala som brukes i starten av samtalen, for å se på hvordan man har hatt det siden sist på ulike områder av livet, og SRS brukes på slutten av samtalen, for å finne ut av hvordan opplevelsen av samarbeidet har vært i akkurat denne samtalen. 

Sparre-Stokke Kraft har brukt tilbakemeldingsverktøyet FIT med noen av sine brukere, og opplever at tjenestemottakerne er mye mer villig til å bruke verktøyet der relasjonen er god. Hun har bitt seg merke i at scoren på ORS er relativt lav blant deres tjenestemottakere og hun tenker at det er vel så viktig å ha fokus på dette som på tilbakemeldinger og score i SRS.  

– Når noen scorer lavt og under «cut-off», er det viktig at vi tar oss tid til å undre oss sammen med pasienten over hva dette handler om og følge dette over tid. Det kan være helt enkle punkter som arbeid eller skole, men vel så mye under noe personlig. Kan dette handle om tilhørighet, identitet, livsmestring også videre?  

Sparre-Stokke Kraft tror at dette er temaer som ikke har så stort fokus i behandling og stiller spørsmålstegn til om vi stiller disse spørsmålene.  

– Om vi velger å gjøre det tror jeg at det er flere pasienter som føler at de blir tatt på alvor og at noen bryr seg om disse sidene av livet også. I min bedringsprosess har dette vært viktige temaer. De som tør å spørre er kanskje de du får mest tillit til. 

Egenerfaring

Sparre-Stokke har tidligere erfaring med tilbakemeldingsverktøyet, da under navnet Klient og resultatstyrt praksis (KOR). 

– Jeg har brukt KOR tidligere ved flere anledninger i ulike tjenester. Det er noen år siden nå, men jeg husker godt når det var hensiktsmessig og når det ikke fungerte i det hele tatt. Der KOR fungerte var relasjonen på plass i utgangspunktet, og der det fungerte aller best tok behandler aktivt tak i, og spurte meg ut om målingene og hvorfor jeg scoret som jeg gjorde.  

Noe av det viktigste Sparre-Stokke Kraft lærte var at hun fikk en mulighet til å tørre å si meningen sin og fortelle hvordan hun egentlig hadde det.  

– Det var i utgangspunktet en kjempeutfordring for min del, men jeg lærte at det var helt greit å gi en tilbakemelding og at tilbakemelding gav en verdi både for meg selv og de som skulle følge meg opp. 

Fungerer i «fredstid» 

FACT-team jobber med de som har de største psykiske helseutfordringene, noe som er trukket frem som grunn til at det er utfordrende å bruke FIT i FACT. Mange har tidligere falt mellom alle stoler, og har dermed liten tillit til systemet. Det er en del personer med psykoseproblematikk blant tjenestemottakerne og de kan bli mistenksomme ved bruk at tilbakemeldingsverktøy. Det blir rett og slett for mye utspørring.   

Rune Hansen er miljøterapeut i FACT Lofoten og tiltenkt rollen som russpesialist i teamet etter hvert. Han bruker FIT med mange av sine pasienter og tenker at det er anvendelig hos de fleste tjenestemottakerne i FACT.  

– I «fredstid» tror jeg nok du kan få de fleste med i FIT. Men hvis du kommer til personer som er veldig dårlig og psykotisk, så er de ofte ikke i stand til å reflektere rundt egne behov. De opplever gjerne en helt annen virkelighet. Eller hvis du kommer hjem til noen som er veldig rusa så er det heller ikke aktuelt å dra frem nettbrettet. Men selv om du ikke bruker alt så kan du jo bruke elementer i FIT: «Hvordan opplevde du samtalen i dag?» 

Rune Salvesen er psykiatrisk sykepleier og case manager i FACT Sandnes. Han har brukt FIT med pasienter med diagnoser innen psykosespekteret siden januar 2020.  

– Utfordringen jeg har hatt som terapeut har vært knyttet mot rus, der pasienten skårer ustabilt på grunn av tidvis rusing. Det har også vært en utfordring å få enkelte til å ville bruke FIT da det utløser eller forsterker paranoide tanker. Det har vist seg nyttig å nøye understreke at det er frivillig og at FIT-skåringene ikke er knyttet opp mot journal og lignende, forteller Salvesen. 

FIT som en øyeåpner 

Rune Hansen opplever det å bruke FIT i FACT som veldig positivt så lenge tjenestemottakerne opplever det som trygt å bruke – spesielt ORS.  

– Det at tjenestemottakerne får anledning til å si noe om hvordan de har det når det gjelder forskjellige sider av livet sitt ved å fylle det inn i skjemaet på padden uten å måtte si det høyt. Det er spesielt fint i starten når man ikke er kjent.   

Hansen eksemplifiserer poenget med en ny person teamet hadde startet å følge opp.  

– Sånn utad så alt så veldig greit ut hjemme hos henne under det første besøket, men så foreslo jeg at vi tar FIT før vi begynner med samtalen, også scorer hun seg kjempelavt på ORSen. Da ble dette en slags invitasjon og jeg fikk spurt hvorfor det er slik og slik. Altså var det en krisesituasjon som jeg ikke så i utgangspunktet. 

FIT gir nyttig statistikk  

Hansen bruker også FIT som en måte å snakke om de endringene som skjer hos tjenestemottakeren, for eksempel kan det være utfordringer på det mellommenneskelige planet.  

– Da kan jeg spørre hvorfor det er slik, og så er praten i gang. Man får også den unike muligheten til å få tilbakemelding på hvordan de opplever meg som terapeut og hvordan jeg møter dem. 

– Samtidig sørger tilbakemeldingen for at du som terapeut og pasienten har felles forståelse av hva pasienten har som mål for oppfølgingen, hvilken rolle pasienten ønsker at du som terapeut skal ha og hvordan et samarbeid skal gjennomføres, legger Salvesen til. 

Hansen påpeker at du kan bruke elementer av FIT selv om du ikke får satt det i system, men at det er det å sette det i system som er FIT.  

– Det er en ting å bruke det som en inngangsport til hvordan pasienten opplever å bli møtt, men det er når du får metadata at du kan bruke det ordentlig. Du får grafene, du får statistikken og du får målt effekten av det du gjør, og det er da jeg tenker det er bra. Du får en kontinuitet i møtet med pasienten. Du får en invitasjon inn og gjennom tilbakemeldingene kan du gjøre endringer.  

Råd til andre som vurderer å bruke FIT i FACT 

Hansen tror det å bruke FIT kan gjøre jobben enklere – på sikt, fordi det gjør at de som fagpersoner kan bruke dataene de får til å få til gode samtaler. 

– Er vi der vi skal være? Det er også fint i et kollegium, om man er flere i lag og holder på med det, så kan man bli bedre på det – sammen. Og om man bruker det masse blir det like naturlig som å skru på dataen. 

– FIT er utarbeidet for å fungere med kortere intervensjonsrekker og polikliniske behandlingsforløp. Men det kan også fungere for FACT-team gjennom en strukturering og kvalitetssikring av samtaler, sier Salvesen 

Hvilket råd har dere til andre som vurderer å begynne og bruke FIT i FACT-teamet? 

– Kjøp inn nødvendig utstyr og lisenser, og få opplæring. Bestem dere for at dette skal dere gjøre! Systematisk tilbakemelding, som FIT, med verktøyene ORS og SRS er et sentralt element i en tilbakemeldingskultur i tjenesten. En ber brukerne om tilbakemelding, og justerer måten en samarbeider på etter svaret en får. ORS og SRS passer for alle metoder, eller tilnærminger. Det er det som gjør det så anvendelig og jeg tror du kan bruke det i de aller fleste virksomheter eller tjenester, sier Hansen.
 
Rune Salvesen legger også til tidsaspektet.  
 
– Dersom et team bestemmer seg for å starte opp med FIT bør en sette av halvannet år til tilvenning. I tillegg bør en sende minst to veiledere på kurs tidlig slik at de får starte opp med egne målinger og veilede hverandre i minimum ett år før resten av teamet starter.