FACT-teamene gir god hjelp. Det viser blant annet den nasjonale kartleggingen av de syv første teamene i landet. Men hva er det med FACT som gjør at det gir resultater? Hva er forskjellen på FACT og ordinære psykisk helse- og rustjenester?
Rune Hansen er kommuneansatt i FACT-Lofoten og har, som tidligere ansatt i kommunal oppfølgingstjeneste, gjort seg erfaringer. Han mener det hovedsakelig er fire faktorer som skiller FACT fra ordinær hjelp: Tid, tavlemetodikk, tilgang til spesialistene og teamtilnærming. Han illustrerer disse med en historie om da han fikk lov til å hjelpe.
Historien handler om en person som gikk fra å fungere godt i jobb og sosialt, til å få plager som negative stemmer i hodet, angst og mistenksomhet. Plagene førte til at personen beskyttet seg, blant annet i form av isolasjon.
– Dette var før FACT-teamets tid, og hjelpeapparatet kom ikke i posisjon. Konsekvensen ble til slutt tvangsinnleggelse i psykiatrisk sykehus. Etter utskriving, og etter opprettelse av FACT-team, har teamet lyktes med å etablere en relasjon sterk nok til at personen i dag kan be om hjelp, også i form av frivillig innleggelse. Uten FACT ville denne personen mest sannsynlig ikke hatt tjenester, sier Hansen.
– Kommunal helsetjeneste ville ikke hatt ressurser til å stå i det inntil vi fikk opparbeidet en relasjon sterk nok til at den dugde til å gi personen hjelp. Tjenesten ville mest sannsynlig blitt avslutta uten FACT på banen, forklarer Rune.
Etter innleggelse ble brukeren henvist til FACT, og Rune ble case manager. Det tok et halvt år å komme i posisjon. Et halvt år hvor Rune jevnlig og hyppig oppsøkte personens bolig, banket på døra, sa: «Hei, jeg er her», sendte SMS og lignende.
Da halvåret var gått fikk Rune lov til å komme inn. Møtene var tunge, trykkende, korte, men forekom stadig oftere. Alliansen ble etablert. Relasjonen ble bedre og bedre.
De faste møtetidspunktene var under medisinering med injeksjoner. Etter hvert fikk Rune hjelpe til med søknader hit og dit, noe som åpenbart styrket relasjonen. Situasjonen er på få år helt endret.
– På tross av store plager tar tjenestemottakeren nå imot psykoedukasjon og annen bistand fra teamet, sier Rune.
IPS-konsulent har bistått i anskaffelse av jobb, og som case manager har Rune tilbragt mange timer i beredskap utenfor arbeidsplassen. Målet om arbeid ble nådd, selv om jobbdeltakelse nå er satt på vent. En nylig hendelse bekrefter at relasjonen mellom bruker og teamet er sterk:
– Etter plager over tid, blant annet med søvn, ber personen oss en natt om hjelp til innleggelse via SMS.
Rune oppsøker boligen dagen etter, og kommer i dialog. Bruker har tidligere satt ord på angst, men forteller nå om stemmer i hodet, stadig mer intense, og hva det gjør med han.
Rune ber om at brukeren blir tatt opp på FACT-teamets behandlingsmøte samme dag.
En naturlig konsekvens av den forverra situasjonen er at Rune ber om at brukeren kommer på FACT-tavla dagen etter, noe som blir etterkommet.
Psykiateren i teamet vurderer alternative døgntilbud i kommunen, frivillig innleggelse i DPS, men får så tilgang på frivillig plass i akuttpost. Rune slår følge på flyturen til sykehuset.
Kriseplanen, som er utarbeidet sammen med brukeren for et års tid siden blir aktivert.
– Kriseplan er et godt verktøy, men den må være delt med potensielle samarbeidsparter for å ha verdi, forklarer Rune. Legevakt og fastlege er aktuell i dette tilfellet, i tillegg til tjenestemottakerens foreldre og Rune.
Planen innebærer blant annet at foreldre blir varslet, og bedt om å være «på i helga». De responderer og er en samarbeidspart å stole på. Foreldrene opplever situasjonen fortsatt som krevende, men setter pris på å bli involvert.
– Personen avviste i utgangspunktet at vi i FACT-teamet tok kontakt med foreldrene. Pårørendekontakt, med generell informasjon er imidlertid praksis i teamet, uten at en snakker om vedkommende sin konkrete situasjon.
Senere har bruker samtykket til kontakten med pårørende og Rune forteller hvor viktig samarbeidet med foreldrene har vært.
– De kan ved behov låse seg inn til bruker, og kan utfylle og samarbeide med teamet om å gi hjelp.
FACT Lofoten tilbyr strukturert pårørendearbeid, med alliansearbeid, psykoedukasjon og regelmessig kontakt og samarbeid. (Foto: Gretha Helen Evensen/NAPHA)
En viktig suksessfaktor ved FACT er det nære samarbeidet de som jobber hjemme hos bruker har med spesialistene i teamet. Det er kanskje den største forskjellen mellom å jobben i det kommunale teamet og jobben i FACT.
Tilgang til fagkompetansen til psykiater er avgjørende, og ikke minst nettverket og myndigheten som er veien inn til døgntilbudene.
– Jeg opplever at jeg har Brit (psykiateren i teamet) med meg i sekken, på Ipaden, når jeg nå møter personer som har det riktig dårlig. Om jeg trenger hjelp til vurderinger eller iverksetting av tiltak er hun tilgjengelig, bruker nettverket sitt, og vi finner en løsning. Det gjør at jeg kan stå i utfordrende situasjoner, forteller Rune
FACT-teamet ser det som viktig å holde kontakt med personer som i korte perioder trenger døgninnleggelse. På telefon med akuttpost drøfter psykiater videre medisinering, mens teamet får skryt fra behandler av relasjonsarbeidet som er gjort i teamet.
Tvangsinnleggelser nesten halvert med FACT-team (napha.no)
Brukerspesialist, og særlig en annen kollega i teamet, kjenner bruker fra før. Også IPS-konsulent og psykiater har god kontakt med vedkommende.
– Allianse med flere i teamet er etablert i form av turer og daglige aktiviteter i rolige perioder, i tillegg til samtaler og oppfølging av medisiner. Det kommer godt med i krisesituasjoner, sier Rune.
På spørsmål om hvordan han opplever det å involvere flere i teamet, etter at han har oppnådd en så sterk relasjon til bruker, svarer han:
– Det er en befrielse å jobbe i FACT, hvor flere i teamet skal inn i pasientsakene. En møter personen en skal hjelpe som en del av et team. Tidligere gikk jeg på ferie med konstant dårlig samvittighet. Vi som jobber her er viktig, men ikke uunnværlige. Det er fint. Det å vite at pasienter har god oppfølging selv om jeg har feie er utrolig godt.
Rune avslutter samtalen med å forklare at teamet jobber ut fra en reoverytenking:
– Målene til de vi skal hjelpe er skrevet ned i behandlingsplanen. I en plan står det at brukeren ønsker å komme i jobb igjen, og få førerkortet tilbake. Da jobber teamet etter det målet.
Å gi recoverystøtte er viktig i FACT. Et tiltak er at ansatte gis mulighet til fleksibel arbeidstid, som avtale om å jobbe noen timer på ettermiddag eller kveld. Det er noe Rune ønsker å benytte. Han gjør dette for å få til å gjøre en forskjell for de personene han skal hjelpe. Det kan gjøre et kinobesøk mulig.
– I FACT kan du etablere mange fantastiske relasjoner – du gis muligheter til å bruke alliansen, forklarer Rune.
Han peker også på betydningen av hvilken forforståelse du møter den du skal hjelpe med.
– Du blir avkledd om du ikke bruker deg selv. Du må by på deg selv. Å gjøre seg selv sårbar – dele opplevelser er ofte veien inn.
Alle har vi «brukererfaringer» av ulikt slag. Du må ha et avklart forhold til erfaringene, så blir de til en viktig ressurs for deg som hjelper. Men det er viktig at du ikke føler deg «pusha» til å bruke egne erfaringer.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
