Mange pårørende opplever å stå i konstant frykt og beredskap for å passe på sine kjære, som av helsemessige årsaker trenger ekstra støtte og oppfølging. Store bekymringer ligger på skuldrene deres, i tillegg til den innsatsen de gjør for at personen, enten det er barn, ektefelle, kjæreste eller annen nær familie eller omgangskrets, skal ha det så godt som mulig.

– De pårørende må få noe for å klare å være hjelperne.

Det sier Elisabeth Fossmo Lien. Hun er russpesialist i FACT Nord-Gudbrandsdal og sammen med case manager og kollega Anne-Lise S. Hagen har hun sett, og tatt innover seg, hvor utslitte de pårørende er. Før sommeren startet de derfor opp en gruppe for pårørende til unge ROP-pasienter i teamet.

– Etter at de pårørende begynte i gruppa, har de plass til andre tanker i hodet også. De kan innimellom tillate seg legge det litt bort. De er tryggere i det de står i, fordi andre føler det samme, forteller Fossmo Lien.

Pårørendes helse og jobb

De pårørende uttrykker at det er godt å prate med andre i tilsvarende situasjon.

– De sitter og hjelper hverandre og det er den beste hjelpen man kan ha, sier Hagen.

Å være pårørende kan være en belastning over år og mange får også somatiske plager, som muskel- og nakkeplager. Noe som igjen kan føre til at de selv blir sykmeldt fra egen jobb. Slik er det også med de pårørende i Nord-Gudbrandsdal.

– Pårørende, i bekymring for sine ungdommer, opplever å være i konstant beredskap – 24/7, forteller Fossmo Lien.

Pårørendegruppa gir trygge rammer hvor de pårørende kan si hvordan de har det. I tillegg har det blitt mye galgenhumor. I Nord-Gudbrandsdal har møteplassen blitt så viktig at syv-åtte uker med sommerferie fra gruppa opplevdes ille.

– De er veldig gode på å sparre med, støtte og hjelpe hverandre, sier Fossmo Lien. – Og når foreldrene sier at det vil gi mer plass i hodet, så tror jeg det vil komme ungdommen til nytte også, påpeker Hagen.

Pårørende som en bærekraftig ressurs

Flere i FACT-teamet har tidligere jobbet i døgnenheten på DPS døgn Otta i 15-20 år hvor de har hatt veldig mye fokus på pårørende.

– Vi har klart å se på pårørende som en ressurs, ikke som en belastning. Og heldigvis har tiden forandret seg, sier Fossmo Lien. – Pårørendearbeid er jo også i retningslinjene fra Helsedirektoratet, skyter Hagen inn. – Vi skal drive med dette.

Pårørendeveileder - Helsedirektoratet

Hagen kjenner ikke til FACT-team som organiserer pårørendearbeidet på måten de har valgt. Men hun har også erfaringer med, å ha en-familie-grupper for personer og pårørende til personer med psykosetilstander, og har sett hvor godt det fungerer.

Nittedal inviterer pårørende inn - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Tips til andre som ønsker å opprette pårørendegrupper

– Bare begynn! Fortell at det er en arena for de pårørende. Mange pårørende trenger bare en trygg arena for å snakke, så lag en trygg arena.

Hagen tror pårørende kan hjelpe hverandre mye bedre enn vi som helsepersonell kan gjøre, men sier at det er fint hvis vi kan legge til rette for det. For de pårørende vet jo ikke hvem de andre pårørende er. Så oppfordringen er å være trygge fagpersoner. Pårørende legger lista lavt. De er ikke vant til å bli sett, de krever ikke mye.

– Og om du som leser dette lar deg inspirere eller har spørsmål er det bare å ta kontakt med oss, avslutter Lien Fossmo og Hagen samstemt.