Sosial- og eldreminister Astrid Krag lanserte i forrige uke en ny boligsosial strategi for Danmark. Flere billige boliger, nytenkning og bedre boligsosial støtte er stikkordene for satsinga.
Omtrent 6 500 mennesker er i dag hjemløse i Danmark. Regjeringen har satt et mål om å redusere dette tallet og fullstendig avskaffe langvarig hjemløshet.
– Folk skal ikke bo på gata eller langvarig på midlertidige steder som herberger, sa Krag på pressekonferansen der strategien ble lansert.
Et av målene med strategien er en mer ensartet og kunnskapsbasert innsats mot bostedsløshet. Derfor skal danske kommuner nå stimuleres til å ta i bruk Housing First, blant annet ved at hjelp av en dedikert arbeidsgruppe (task force) som skal bistå med å utvikle og implementere Housing First lokalt.
Selv om Housing First har eksistert i Danmark i over ti år, viser en rapport fra Socialstyrelsen at kun åtte prosent av de bostedsløse blir tilbudt oppfølging etter Housing First-modellen. Samtidig viser rapporter at Housing First gir positive gevinster for de som blir fulgt opp etter modellen. 8-9 av 10 bostedsløse som kommer inn i Housing First i Danmark, blir hjulpet ut av bostedsløshet.
– Vi vet hva det er som virker: Housing First - Et hjem først. Nå skal vi også gjøre det, skriver ministeren i innledningen til strategien.
Det er en ny og justert utgave av modellen danskene nå vil ta i bruk. De ønsker å etablere et nasjonalt boligsosialt partnerskap på tvers av stat, regioner, kommuner, NGO-er og boligorganisasjoner. Dette nasjonale partnerskapet skal følge utviklingen på bostedsløshet og implementeringen av Housing First. De skal også årlig rapportere inn til Folketinget.
I Danmark er det de allmenne boligorganisasjonene som har ansvar for å skaffe til veie boliger til personer med særskilte behov, inkludert bostedsløse. Ca. 20 prosent av boligmassen i Danmark er allmennboliger, og boligene er ment å være til for et tverrsnitt av befolkningen.
Allmennboligene er et eksempel på en såkalt tredje boligsektor; de er et supplement til selveie og det private leiemarkedet. Organisasjonene bygger og leier ut boliger uten profitt, og baserer seg på medbestemmelse gjennom såkalt beboerdemokrati.
Det finnes tre typer allmennboliger: eldreboliger, ungdomsboliger og familieboliger. Sistnevnte boligtype er til for at absolutt alle skal kunne søke på dem, fra enslige til familier med barn. De allmenne boligorganisasjonene er imidlertid lovpålagt å stille inntil 25 % av familieboligene til rådighet for at kommunene kan benytte dem i boligsosialt arbeid.
Ifølge Krag er en av grunnene til at Danmark ikke har lyktes med å få bukt med bostedsløsheten at det ikke har vært tilstrekkelig med gode og rimelige familieboliger å skaffe til veie. Hun setter tall bak ordene, og sier det knapt finnes 40 000 familieboliger som har en lavere månedlig husleie enn 3.500 kroner.
– For første gang i manns minne tar vi reelt fatt i mangelen på billige boliger som en av de største barrierene for å få bukt med bostedsløsheten. Vi vil støtte veien mot egen bolig, fremfor lange midlertidige botilbud, og forankre innsatsen i Housing First, sier Krag i pressemeldingen.
I strategien fra regjeringen, skal det settes av 100 millioner kroner til å senke husleien i 1 200 eksisterende allmennboliger for personer som er bostedsløse, eller står i fare for å bli bostedsløse. Tilskuddet gjelder over flere år og kommuner med størst behov prioriteres.
Det settes også av 680 millioner kroner som et engangstilskudd frem mot 2026 for å senke husleien i 1 700 nye allmennboliger. Regjeringen ønsker i tillegg å inngå en avtale med kommunene om et bedre henvisningssystem for de allmenne familieboligene.
I tillegg til satsingen på Housing First og billigere boliger, vil danskene nå få på plass strukturelle endringer i hvordan man jobber overfor bostedsløse.
Regjeringen legger opp til en endring i refusjonsordningen til de menneskene som bor på herberger og hospits. I dag får kommunene refusjon for slike opphold. Med den nye strategien ønsker regjeringen at denne refusjonen skal følge personen som mottar tjenesten – fra herberget og over til bostøtte i en bolig med oppfølging fra Housing First.
De foreslår også å innføre et krav om at kommunene skal lage individuelle handlingsplaner for alle som bor på herberger eller hospits.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
