– Om jeg skal oppsummere en glede ved det som har skjedd, er det at brukerne får økt styring på egen forbedring, uttrykte Klyve da han tok oss med på et historisk tilbakeblikk.

Rus- og psykisk helsekonferansen, som arrangeres årlig i regi av statsfovalterne i Oslo og Viken og Innlandet, og KORUS Øst, ble holdt i dag. Konferansen hadde mange foredragsholdere, men det var betydningen av god samhandling mellom tjenestene, viktigheten av å ha en egen bolig og dreiningen mot brukerperspektivet, som kanskje best beskriver konferansen på en kortfattet måte.

– Menneskeverd er viktig å sette i sentrum

Statsforvalteren i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland og statsforvalteren i Innlandet, Knut Storberget, innledet konferansen. Svarstad Haugland trakk blant annet frem hvor positiv endringen har vært, fra at man før tenkte at folk måtte bli rusfrie før de kan ta imot hjelp, til at bolig nå gjerne er et første steg på veien.

– Nå tenker vi at rammene rundt livet ditt må være gode for at du skal kunne komme deg ut av rusen.

Knut Storberget, Statsforvalteren i Innlandet og Valgerd Svarstad Haugland, Statsforvalteren i Oslo og Viken åpnet sammen konferansen. (Skjermdump: KORUS Øst sin Youtube-kanal)

Storberget påpekte også at det er viktig at tjenestene må samarbeide bedre seg imellom og at mange kan tjene på å opprette interkommunale samarbeid.

Historikken

Arne Klyve, forfatter og seniorrådgiver i rusfeltet, har jobbet innen feltet psykisk helse og rus nesten hele sin yrkeskarriere fra 1970-tallet og gav oss et historisk tilbakeblikk. Han mener Ungdata er noe av det beste som har skjedd de siste årene, men benyttet også anledningen til å etterlyse de «modige stemmene» i rusfeltet.

– Jeg synes fagfolk, i overkant, er forsiktige. Mange skriver ulidelig godt i tidsskrift som få leser. Hvor blir kronikken av? Hvor blir de modige stemmene av?

Bedre samhandling

Marianne Borthen, faglig rådgiver i NAPHA, snakket om hvordan vi kan få til samhandling i tjenestene. Hun påpeker at pakkeforløp er brukernes og pasientenes eget behandlingsforløp, og at brukerkunnskap må være en viktig del.

– Vi er til for brukerne, pasientene og de pårørende. De har en rett til å medvirke og tjenestene har en plikt til å involvere de i utviklingen av tjenester.

Borthen mener det å involvere alle parter handler om endring og kvalitetsforbedring, i system og kultur.

– Det er det store perspektivet som du må ha med deg i alle de små skrittene du tar på veien.

God erfaring med samarbeid i Follo

Et godt eksempel, kanskje også til etterfølgelse, på godt samarbeid er «FIKS-gruppa» i Follo. Der møtes spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester til faste møtetidspunkter gjennom året for å lære av hverandre. Denne samarbeidsmetoden har foregått i over 30 år i Follo og Elin Haugen, fagleder for rustjenesten i Nordre Follo kommune, er svært begeistret for den.

– Det at vi samarbeider så tett i disse FIKS-møtene gjør at vi får en god relasjon til hverandre. Og det er så mye lettere å ta en telefon til noen du allerede har snakket med.

Hvis en kommune for eksempel har vært gjennom en spesiell tvangssak eller noe sånt, gjør relasjonene som er opprettet i FIKS-gruppa det lett for en annen kommune å ringe når de står i den samme situasjonen noen måneder senere. Haugen anbefaler andre å opprette FIKS-gruppe.

– Det koster lite, og det er lett å få det til. Det krever at en eller to tar initiativ til det. Kanskje noen kommuner kan snakke med nabokommunene? Kanskje invitere inn spesialisthelsetjenesten? Kanskje er det noen poliklinikker selv som vil ta initiativ til det? Jeg tror det er lett å gjøre det hvis vi gjør det litt «flatt». Det er ingen som trenger å lede det. Det å få det på tvers av kommuner, på tvers av tjenestenivåene tror jeg er veldig viktig, veldig enkelt og veldig artig.

Bolig, hverdagsliv og recovery

Petter Dahle, opprinnelig faglig rådgiver i NAPHA, men nå seksjonsleder psykisk helse og avhengighet i Helseetaten i Oslo kommune, snakket om bolig som sted for hverdagsliv og recovery.

Han trakk frem hva vi har lært gjennom disse årene, altså at vi må kjempe for saken, at det er viktig å ha brukerstyring som prinsipp og praksis, at recovery og «empowerment» må styre tjenesteutviklingen, at kunnskapsbasert praksiser skal ligge til grunn for tjenestene (som Housing first, ACT, FACT og FIRE) og at vi må løfte frem, anerkjenne og bruke kunnskapen som allerede finnes der ute.

Petter Dahles tips i fortsettelsen: 

(Skjermdump: KORUS Øst sin Youtube-kanal)

Sekvensiellbehandling var også et tema på konferansen. Denne behandlingsmetoden tilbys stadig flere steder, blant annet på Veslelia, i regi av Kirkens bymisjon i Innlandet. Sagatun brukerstyrte senter ble også presentert. Det er et lavterskeltilbud hvor 50 prosent av arbeidsstaben har egenerfaring. Og som Dan Viggen, som selv er ansatt som erfaringskonsulent på senteret, påpekte er ikke det ikke sjefen ved senteret som bestemmer. Det er som han sa: oppgaven som er sjefen.

Paneldebatt

Avslutningsvis var det en paneldebatt om temaet brukermedvirkning, ledet av dagens programvert Torhild Kielland, rådgiver i Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon. Deltakere i debatten var Dan Viggen, Arne Klyve og Lise Aasmundstad. Sistnevnte mener vi er på god vei innen brukermedvirkning, selv om hun mener at vi har et stykke igjen å gå på individnivå. 

– Mulighetene er der i dag for at fagfeltet kan ha en helt åpen og likeverdig dialog med pasienten, og involvere pasienten i sitt rehabiliteringsforløp, så jeg vil si at det er lederansvar å få både individuell behandling i sine instanser, og at de ansatte får mulighet til å utøve individuell skjønn overfor de ulike pasientene. Det er kjempeviktig tenker jeg.

Lise Assmundstads kjepphest er brukermedvirkning på individnivå. (Skjermdump: KORUS Øst sin Youtube-kanal)