Et fåtall små kommuner har funnet plass til erfaringskompetanse i sine budsjetter. Snåsa kommune har en erfaringskonsulent med pårørendebakgrunn i fast jobb, og de har gode erfaringer med det.
Arnhild Brønstad er erfaringskonsulent i Snåsa / Snåase, en kommune med like over 2000 innbyggere. Der har hun et spesielt ansvar for å drive likepersonsarbeid overfor pårørende i kommunen.
– Jeg er å finne her ute blant folket på Snåsa, forteller hun når vi møter henne på treffstedet til Mental Helse Snåsa.
Både hun selv og lederen hennes omtaler henne som kommunens forlengede arm ut til befolkningen.
– Arnhild når mange brukere som tjenesten ellers ikke ville nådd, sier Ragnhild Moum Agle, leder i familieenheten i kommunen.
Brønstad utdyper at hun blant annet kommer i kontakt med en del mennesker som sliter, men som synes det er ubehagelig å be om hjelp.
– Vi får brukere inn som sier de ikke vil ha hjelp fra helsevesenet, sier hun.
Agle er full av lovord om kollegaen sin, og forteller at perspektivene hun kommer med er nyttige for kommunen på tjeneste- og systemnivå. I rollen som erfaringskonsulent blir hun lyttet til.
– Man vet jo hvor skoen trykker, sier Brønstad.
Hun skynder seg å legge til at det ikke er sånn at kollegaene hennes ikke gjør det, men at hennes erfaring gir henne en litt annen, mer intuitiv forståelse.
TREFFSTED: Erfaringskonsulenten i Snåsa er til stede på Mental Helses treffsted når det er åpent. Det er en av måtene hun bruker for å nå ut til «der folk er».
Brønstad kom først inn i tjenesten som bruker. Flere tøffe påkjenninger som pårørende og etterlatt gjorde at hun gikk langt ned i kjelleren og trengte hjelp til å komme videre i livet. Da møtte hun på Kari Helene Alstad, som hjalp henne å bearbeide det hun hadde vært gjennom.
– Jeg fikk god hjelp av Kari Helene. Når jeg begynte å finne tilbake til meg selv, spurte jeg henne «kan du bruke meg til noe? Kan jeg hjelpe noen?»
Noen år senere, da stillingen som erfaringskonsulent ble opprettet, var Brønstad en naturlig kandidat.
Ifølge Brønstad og Agle var Alstad en pådriver å få på plass tilbudet til pårørende. Hun jobbet som kommunens ruskoordinator fram til hun gikk av med pensjon i 2019. Det var noen år forut for det, i 2014/15, at kommunen søkte om prosjektmidler for å styrke kommunens arbeid med rusavhengige.
– En av tingene vi ønsket å prioritere i søknaden, var muligheten for å gi et tilbud til pårørende, forteller Alstad.
Kommunen fikk midlene de søkte om, og de gikk blant annet til å ansette to erfaringskonsulenter i hver sin 25 % stilling. En av dem var Brønstad, og da den andre konsulenten etter hvert sluttet, gikk hun over i ei 50 % stilling.
GODE KOLLEGER: Leder for familieenheten i Snåsa, Ragnhild Moum Agle (venstre) og erfaringskonsulent Arnhild Brønstad har mye godt å si om hverandre.
En ting er å ansette noen med prosjektmidler; en annen er å få plass til ei fast stilling i et trangt kommunebudsjett. Rundt 37 prosent av norske kommuner hadde i 2020 ansatte med erfaringskompetanse.1 Det er imidlertid mest utbredt i store kommuner, og blant kommuner med under 2000 innbyggere ligger andelen på 11 prosent. For kommuner med mellom 2000 og 5000 innbyggere er andelen 20 %.
Prosjektmidlene varte bare noen få år, og de ble gradvis trappet ned over disse årene. Da prosjektperioden opphørte, ble det opp til kommunestyret om hvorvidt Brønstad skulle få fortsette. Familieenheten innstilte på det, og det ble jobbet fram et saksfremlegg.
Alstad legger vekt på Brønstads person og jobben hun gjør. I en bygdekommune der «alle kjenner alle», har Brønstad markert seg som en engasjert person som bryr seg om folk:
– Det kunne ikke være mange i kommunestyret som ikke kjente til arbeidet du gjør, sier Alstad og smiler sin til tidligere kollega.
Brønstad endte opp som ansatt i ei 25 % fast stilling som erfaringskonsulent.
At arbeidsgiveren er fornøyd med jobben Brønstad gjør, er det ingen tvil om. Da kommunen fikk tilskuddsmidler til styrking av eksisterende psykisk helse- og rusarbeid i forbindelse med korona-pandemien, prioriterte de å øke stillingsandelen hennes midlertidig. Hun har nå ei 50 % stilling ut neste år.
ERFARING: Arnhild Brønstad bruker av sin erfaring til å hjelpe andre. På kontoret har hun det hjemmekoselig; der er det pyntet med forskjellige gjenstander brukere av treffstedet har bidratt med.
Brønstad har to kontorer. Det ene er på Helsehuset, sammen med resten av tjeneste for psykisk helse og rus. Der er hun hver mandag for å delta på fellesmøte med kollegene.
– Jeg tror ikke jeg hadde nådd så mange, hadde jeg sittet på kontoret hele tiden, forklarer hun.
Det andre kontoret har hun hos Bygdesentralen. Bygdesentralen er et samarbeid mellom flere frivillige organisasjoner, blant dem Mental Helse Snåsa, og holder til i gammelskolen i bygda. Det er der hun oftest er å treffe.
På Bygdesentralen har Mental Helse et treffsted med bruktbutikk. I et koselig innredet kontor, som tidligere huset skolens vaktmester, holder Brønstad til. Når treffstedet er åpent, er hun til stede, og hun er tilgjengelig for å ta en prat på kontoret. Terskelen skal være lav: kontoret ligger ned en korridor og opp ei trapp fra treffstedet.
– Det går an å komme innom uten at noen trenger å vite om det, forklarer hun.
Noen ganger kan jobben også bestå av å følge brukere inn på treffstedet, å gi folk den tryggheten de trenger for å kunne bli inkludert i et fellesskap.
Som erfaringskonsulent i ei nyopprettet stilling, fikk Brønstad mye ansvar for å utvikle jobben sin selv.
– Når du får ei stilling ingen har hatt før deg, må du finne din egen vei, konstaterer hun.
Dette ansvaret fulgte med videre i jobben, og innebærer at hun også fikk mye frihet til å styre dagen sin selv. Agle forteller at dette er en bevisst politikk fra ledelsens side:
– Det er viktig for tjenesten at vi har tillit til at de ansatte vet hvordan de best løser oppgavene, sier enhetslederen.
Denne friheten er ifølge de to det som gjør at erfaringskonsulenten kan være «der folk er».
– Du må ha en leder som hun, som gir deg den tilliten, sier Brønstad og smiler bredt til sin kollega.
PÅDRIVER: Kari Helene Alstad var ruskoordinator i Snåsa kommune fram til hun gikk av med pensjon for et par år siden. Hun er engasjert for at pårørende skal ha et godt tilbud, og var en sterk pådriver for kommunens pårørendesatsing.
Pårørendesatsinga som Alstad i sin tid dro i gang lever videre, blant annet gjennom jobben Brønstad gjør.
Alstad er utdannet sykepleier, og hadde arbeidet med rusomsorg andre steder i fylket før hun kom til Snåsa. De siste tiårene har hun fått et stadig sterkere engasjement for de pårørende.
– Sliter du med rus- eller psykiske problemer, har du krav på behandling. Det eneste som står om pårørende, er at de har krav til oppfølging, sier Alstad.
Alle tre trekker fram at satsingen på pårørende er noe som gir gode ringvirkninger. Ifølge Alstad var prioriteringa av pårørendekompetanse et bevisst valg:
– Når du ikke er stor nok til å få både/og, er det min oppfatning at du bør prioritere de pårørende, sier hun.
Hun mener pårørendeerfaringa kommer også de som selv har rus- og/eller psykiske problemer til gode.
– De er flinke til å se de som sliter også, sier hun.
ALT BLIR BRA: Utenfor Bygdesentralen i Snåsa, dekorerte barnehagen med hjerter i fjor. Bak veggen er det en benk det går an å sitte litt skjermet og ta en prat over en kopp kaffe.
At stillinger forsvinner når prosjektmidler trappes ned, er ikke en ukjent problemstilling. For å beholde kompetansen, kan det da være nødvendig å tenke nytt.
– Man må se på mulige løsninger, for eksempel interkommunalt samarbeid, sier Solrun Elisabeth Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA.
Der dette er geografisk mulig, går det for eksempel an å ansette flere med erfaringskompetanse som jobber på tvers av kommunegrensene.
Samarbeidet kan imidlertid også foregå internt i kommunen:
– Det går også an å samarbeide på tvers av tjenestene. Erfaringskompetanse er nyttig i for eksempel folkehelsearbeid, planarbeid og utviklingsarbeid. Som Brønstad sier, de vet hvor skoen trykker, forklarer Steffensen.
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten er også en mulighet:
– Det går at en erfaringskonsulent for eksempel er ansatt 50 % i et helseforetak og 50 % i en kommune, sier Steffensen.
SAMARBEID: Solrun Elisabeth Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA, oppfordrer kommuner til å se på samarbeidsløsninger på tvers av kommunegrenser, tjenester og sektorer. (FOTO: Kalle Punsvik)
Steffensen synes det virker som om Snåsa har fått det godt til. Hun mener det er spesielt bra at erfaringskonsulenten er en integrert del av fagmiljøet gjennom fellesmøtene samtidig som hun har oppbakking fra, og samarbeid med, brukerorganisasjonen.
– Det er en klok leder som har gjort dette; faste møteplasser gir rom for at fagperspektivet og erfaringsperspektivet kan lære av hverandre, sier hun.
Vi vet at bruk av erfaringskompetanse på tjeneste- og systemnivå gir mer brukermedvirkning på individnivå, peker hun på.
– Når en kommune har ansatte med erfaringskompetanse, er det bra at lederen lar dem få tilføre tjenesten nye perspektiver. De kan endre tjenesten ut fra at de får økt forståelse for hvordan tilbudet virker ut til mottakerne. Det gir bedre tilpassede og mer treffsikre tjenester til brukerne, sier Steffensen.
At kommunen prioriterer pårørende, synes hun også er bra. Hun peker på at dette er helt i tråd med pårørendestrategien regjeringa kom med i fjor.
– Pårørende er en ressurs, og å bruke deres kompetanse fører til bedre tjenester, sier hun.
Steffensen er opptatt av at erfaringskonsulenter får trygge rammer, at de har den opplæringa og støtten de trenger for å gjøre en best mulig jobb. Dette er arbeidsgivernes ansvar, både i kommuner og helseforetak – akkurat som det er med alle ansatte.
– Å få påvirke mye selv, er ikke det samme som å bli overlatt til seg selv, sier hun.
Oppfølgingen kan komme fra for eksempel bruker- og pårørendeorganisasjoner eller fra brukerstyrte sentre:
– Ta de i bruk! Det koster lite, og du får mye igjen, sier Steffensen.
---
1) Kilde: IS-24/8-rapporten for 2020
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
