På ulike felt bidrar frivillige til at folk lever gode hverdagsliv. Slik kan kommunal helsetjeneste lykkes med å få til et godt samarbeid med frivilligheten.
Frivillig arbeid i en kommune kan utgjøre mange årsverk og være til stor nytte, i det store og hele. Men er egentlig norske kommuner gode nok på å få til samarbeid med frivillige?
Tja, mener Andrea Rivrud Kornfeld, spesialrådgiver i stab helse og sosiale tjenester, Bærum kommune.
- Norske kommuner gjør mye bra, men har fremdeles en vei å gå når det gjelder å involvere frivillige organisasjoner og enkeltpersoner inn i tjenester, eller koble på frivillige i tillegg til tjenestene sine.
Les mer på napha.no:
Hun påpeker at det tar tid å tilegne seg kunnskap om frivillig sektor og hva som finnes av tilbud i regi av frivillige organisasjoner.
- Det er ikke alltid lett å tenke på dette i en hverdag der man er konsentrert om å utføre veldig spesifikke oppgaver. Kontakt med frivilligheten tar tid, å pleie relasjoner tar tid og å komme på måter å samarbeide på er ikke nødvendigvis en direkte del av jobben til folk.
- Dette kan gjøre at noen kvier seg for å starte et samarbeid. I tillegg kan det være et ukjent territorium for mange å jobbe på den måten.
Kornfeld tenker at frivillige kan spille en rolle i alle sektorer i kommunen, også innen folkehelse/ helsefremmende og forebyggende arbeid og psykisk helse.
- Frivillige har en stor verdi. Det å møte andre mennesker som ikke er «ansatte» men kun medmennesker, gir andre og mer likeverdige relasjoner, relasjoner som kan likne mer på vennskap og i mange tilfeller utvikle seg til vennskap, sier Kornfeld.
Hun påpeker at det er viktig å tenke seg om før man starte opp et samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner eller beboermasse.
- Man skal ikke gjøre dette uten at man mener det og har tid til å følge opp.
Hvis man ønsker å komme i kontakt med frivillige organisasjoner, kan man se om det finnes noen nettverk i kommunen, er hennes tips.
- I Bærum har vi Nettverk for humanitære og sosiale organisasjoner i tillegg til frivillighetsrådet. Begge er nettverk det kan være nyttig å be om å få komme på et møte og introdusere seg og sin tjeneste på.
Det å få kontakt med frivillige som man deler interesser med, kan ha veldig mye å si for selvfølelse og mestringsfølelse, og selvfølgelig også for å forebygge ensomhet, påpeker Kornfeld.
- Enda viktigere enn å motta noe, når man er i vanskelig sitasjon, er det å bidra positivt til andre. Derfor er det å være frivillig selv også viktig. Å bidra inn i frivillig arbeid, kan gi nettverk og kompetanse som kan skape viktige ringvirkninger i eget liv, slår hun fast.
Hun har sett at det å bli en frivillig, ikke bare kan gi merverdi og livsglede, men også føre folk nærmere jobb, eller tilbake i arbeidslivet.
-Det gir nettverk, noe som igjen kan gi viktig informasjon, for eksempel om det norske samfunnet. For personer med innvandrerbakgrunn gir deltakelse i frivillighet kunnskap om drift og aktiviteter i en frivillig organisasjon, nettverk, og læring om demokratiforståelse og viktige sider ved norsk kultur, påpeker hun.
- Å være frivillig fører rett og slett til at man får flere ben å stå på, noe som er nyttig for personer som har lite nettverk. Det kan også være med å bygge CV, og på å gi referanser i jobbsøkerprosess.
Ta utgangspunkt i interessene til de du jobber med. Jobber du for eksempel med noen som er opptatt av strikking, prøv å finn noen i nærmiljøet som kan komme og strikke sammen med dere. Heng opp en lapp og inviter enda flere i nabolaget, og vipps så har man en strikkeklubb med beboere i nabolaget, som kommer sammen med for eksempel beboere på et sykehjem eller brukere av et dagtilbud.
Dyrk jorda sammen. Jeg har tidligere hjulpet en gruppe personer å starte opp en parsellhage, som ble driftet i felleskap som en frivillig organisasjon. De som dyrket der var folk som ikke kunne norsk, folk som ikke hadde tilknytning til arbeidslivet, og folk som hadde ulike «vondter» og var ensomme. Disse menneskene fikk være ute, grave i jorda, møtt hverandre, og dyrke sin hobby, noe som gir enorm merverdi!
Del ressursene dine med frivilligheten. Mange frivillige organisasjoner trenger lokaler å ha aktiviteter i, og mange betaler også mye penger i leie av lokaler. Kanskje har dere møterom eller lokaler som kan lånes bort utenom åpningstidene? Lån bort lokalene gratis til frivillige mot at de bidrar inn til målgruppen som man jobber med. Eller få frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner til å komme og ha aktiviteter hos dere.
Lag noen strukturer som gjør det lett å bidra som frivillig. Hvis man har en formel som fungerer, så kan man prøve å overføre det videre, uavhengig av person. I gårdsstyret i Skytterdalen har vi for eksempel forsøkt å ha en del strukturer (faste møter, diverse maler for hvordan ting skal gjøres, datoer for felles aktiviteter er satt, felles arkivsystem hvor alle dokumenter ligger), slik at det ikke blir en «oppstartjobb» å bli med i gårdsstyret. Man kan rett og slett bare kopiere det andre tidligere har gjort, og så utvikle rollen og oppgavene når man føler seg klar for det.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
