Det sier Irene Norheim ved FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken. For personer med psykoselidelse kan behandlingsmetoden psykoedukative familiegrupper hindre både tilbakefall, innleggelse og bedre funksjon, samtidig som belastningen kan bli mindre for familien.
– Psykoedukative familiegrupper er et formelt samarbeid med pårørende, forteller Irene Norheim.
Hun jobber ved FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken, er nestor på temaet familiegrupper og stipendiat i forskningsprosjektet «Bedre pårørendesamarbeid» i regi av Universitetet i Oslo.
Behandlingsmetoden psykoedukativt familiesamarbeid har, gjennom 40 års forskning, vist seg å være svært effektiv. Familiegrupper er enten for én familie eller for fem eller seks familier sammen, såkalte flerfamiliegrupper. Behandlingsmetoden er anbefalt i nasjonale retningslinjer for psykoselidelser, bipolare lidelser, samtidig rus- og psykiske lidelser og spiseforstyrrelser.
– Det er grunn til å jobbe sammen med familien for å gi mulighet til et så godt og støttende familieklima som mulig, uten for mye stress og bekymring. Hvis du har en utbrent mamma som er fortvilet og sint på helsevesenet fordi hjelpen er mangelfull så påvirker det også den som er syk, sier Irene Norheim.
En familiegruppe omfatter jevnlige møter over tid, ofte seks måneder eller mer, mellom den som har en psykisk lidelse, familien til den enkelte og en eller to personer fra helsetjenesten. Ved oppstart av familiesamarbeidet møtes personen det gjelder og familiemedlemmer helsepersonellet hver for seg for å bli kjent og forberede seg på felles møter. Personen det gjelder velger selv hvem vedkommende ønsker å ha med seg. Det kan være foreldre, søsken, steforelder eller andre nærpersoner som er viktige.
– Familiearbeidet er veldig konkret, det har fokus på utfordringer i hverdagen. I familiegruppa får personen det gjelder og familien mer kunnskap om den psykiske lidelsen. Man snakker om hva vedkommende synes at han eller hun får til, hvordan man kan løse utfordringer i hverdagen på en bedre måte og hvordan de som er rundt kan støtte den som er syk best mulig. Målet er at man skal forstå hverandre bedre, redusere stress og mestre hverdagen, sier Norheim.
Ved Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken tilbyr de familiegrupper og flerfamiliegrupper, og har holdt på med det siden 2002.
– Målet er at flere skal få det, altså at flere skal få psykososial behandling, forteller Norheim.
Ca. 70 prosent av unge som får en psykisk lidelse bor fortsatt hjemme hos familien sin, og Norheim påpeker at vi alle trenger støtte ved lengre tids sykdom, uavhengig om det er psykisk eller somatisk sykdom, og at det er familien som er der over lengst tid.
– Venner er også svært viktige, men de har kanskje ikke den samme forpliktelsen overfor oss. Og det å ha et godt og åpent forhold overfor familien er viktig!
Norheims erfaring tilsier at familien ofte ønsker å starte et samarbeid med helsevesenet tidlig i et sykdomsforløp, mens pasienten kanskje ikke ønsker det. Da kan det være aktuelt å ha samtaler med familien først om deres situasjon og hvordan de kan forstå psykisk lidelse, og så trekke den det gjelder inn etter hvert. Hun er også opptatt av at det er viktig å ta hensyn til personens funksjon og symptomer og legge til rette samtalene slik at det blir mulig å delta på en god måte.
– Når noen i familien blir syke kan det ofte oppstå konflikter og misforståelser, og familien er i krise. Familien kan også ha utfordringer på andre områder. Det er viktig at vi som helsepersonell ikke tenker at dette er til hinder. Det viktigste er at familien klarer å møte til samtalene og ønsker å bidra med støtte til den som er syk. Et familiesamarbeid kan bidra til at familiene finner ressurser i seg selv og hindre at vanskeligheter utvikler seg. Tidlig hjelp er viktig!
Minst en tredjedel av de pårørende til personer med psykoselidelser får selv angst og depresjon. Det å delta i familiegrupper har også vist seg å bidra til mindre bruk av helsetjenester også for de pårørende. Så hvorfor blir ikke denne metoden mer brukt?
Norheim forteller at forskning viser at det handler om flere ting, og både rammebetingelser, tid og prioritering er nevneverdige faktorer.
– Det kan dreie seg om organisering av behandlingstilbudet, manglende forankring i ledelsen, mangel på kompetanse, økonomiske insentiver og prioritering, og holdninger og tid hos de ansatte.
Norheim sier at familiegrupper fortsatt ofte er et ildsjel-arbeid, og at det i mange tjenester kan falle bort om ildsjelene ikke lenger jobber ved den enkelte avdeling eller tjeneste.
Norheim og kollegaene i Vestre Viken opplever enkeltstående forespørsler fra familiemedlemmer om familiegrupper, men det er også et viktig aspekt at det er for få som er opplyst om behandlingstilbudet og derfor for få som etterspør det.
– Etterspørsel er et av de mest virksomme måtene å få til ny praksis på, men det skal sies at dette er jo også gjerne en målgruppe som ikke etterspør, og ikke står på kravene. Det er kanskje heller ikke alle pasienter som ønsker å involvere familien sin, siden familien har stått «på strekk» i mange år allerede.
Men i Vestre Viken opplever de at de fleste pasienter synes det er veldig positivt når de får informasjon om familiegrupper.
Mange pårørende er veldig skuffa over at de ikke får hjelp, og kan derfor møte helsevesenet med sinne og fortvilelse.
– Man kommer for sent inn. Med familiearbeid kan man komme tidlig inn å hindre at man får sinte og «vanskelige» pårørende, men derimot pårørende som opplever at de får den hjelpen de trenger, påpeker Norheim.
At pårørende er involvert i behandlingen gjør at de også støtter opp om den individuelle behandlingen som den enkelte får. Dette øker sjansen for at den enkelte følger behandlingen, for eksempel ved å fortsette i behandling etter et tilbakefall eller en innleggelse. På den måten hindres brudd i behandling og sjansen for bedring øker.
Det holdes kurs i psykoedukativt familiesamarbeid ved følgende steder:
Vi har ikke en oversikt over hvilke helseforetak og kommuner som tilbyr familiesamarbeid på en systematisk måte, men det er flest helseforetak som innehar denne kompetansen ved sine DPSer og BUPer. I tillegg er det ansatte i flere kommuner som er utdannet. Det beste er å etterspørre tilbudet hos sin fastlege eller hos behandler i spesialisthelsetjenesten. Det ligger informasjon om behandlingstilbudet på HelseNorge:
Her er en 1,5 minutter lang erfaringsfilm rettet mot ungdom om det å delta i familiegruppe: Familiegruppe kan hjelpe deg - YouTube, filmen er laget av FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken.
Familiegruppe er en behandlingsmetode, men kun et tillegg til, og ingen erstatning for annen psykologisk eller medisinsk behandling.
Det anerkjente britiske medisinske tidsskriftet «The Lancet» kom med en kunnskapsoppsummering senest i oktober over hvilke psykososiale og psykologiske intervensjoner ved schizofreni som reduserer tilbakefall. De fant solid effekt for familieintervensjoner, familiepsykoedukasjon og kognitiv terapi, og anbefaler disse behandlingsformene som førstevalgs behandling ved schizofreni. Denne studien bekrefter igjen det som allerede er funnet tidligere, og som er grunnlaget for at familiesamarbeid er oppgitt som anbefalt behandling i retningslinjen for psykoselidelser fra Helsedirektoratet.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
