Ingeborg Anette Mjelde er tidligere avdelingsdirektør for avdeling psykisk helse og rus, primærhelsetjenesten i Helsedirektoratet. I sin tid formet hun, sammen med medarbeidere, modellene for utrullingen av ACT/FACT-team og Rask psykisk helsehjelp i Norge. To behandlingsmetoder som har gitt svært gode resultater.   

Nå er Mjelde etatssjef i Friskliv og mestring ved Helsehuset i Fredrikstad. Der har de brukt tilskuddsmidler for å kunne ansette folk og tilby et bredt tjenestetilbud innen psykisk helse og rusarbeid. Kommunen er også en foregangskommune innen bruk av tilbakemeldingsverktøyet Feedback informerte tjenester (FIT). De innarbeider verktøyet i alle avdelingene med tilpassinger, og særlig innenfor avdelingene ergo- og fysioterapi og tverrfaglig rehabilitering er det nybrotsarbeid som krever tilpassinger. 

Så, hvordan manøvrerer Mjelde i alt dette som leder? 

Har en god struktur 

– Det er ulike behov og da må vi tilby ulike tjenester. Derfor har vi utviklet en innsatstrapp i Fredrikstad, og jobbet systematisk med å tilby differensierte tjenester, sier Mjelde. 

Innsatstrappa gjenspeiler tjenestene de har i Friskliv og mestring. Modellen Innsatstrappa har de lånt fra Kaupang Agenda. Prosentene i modellen viser regnskapet.  
 
Mjelde forteller at både hun som leder, den nærmeste ledergruppa og den utvidede ledergruppa, har et stort ansvar sammen.  

– En av driverne våre er å drive med forebyggende arbeid og tidlig innsats, og dermed oftest starte på et lavt nivå i Innsatstrappa. Vi har et utstrakt samarbeid for å være trygge på hvor skoen trykker. Tjenestene skal være virksomme for den enkelte som mottar hjelp.

Tett på ledere og medarbeidere 

Lederne i Fredrikstad får, ifølge Mjelde, også mye tid med sin leder. 

– Jeg har faste møter med fire virksomhetsledere hver mandag og 1:1-samtaler annen hver uke. I tillegg møtes alle avdelingslederne en gang i måneden. Da jobber vi med retning, fagplaner, hva som skjer på FIT, om vi skal legge til rette for ledertrening og fagutvikling i tjenestene. 

Mjelde er også opptatt av at hver leder skal være tett på sine medarbeidere. 

– Det er helt nødvendig. Før hadde hver leder ca. 40-50 ansatte under seg. Nå har de mellom 15-25 ansatte. Avdelingslederne er operative og tilgjengelige for medarbeiderne for å ta tempen slik at de kan gi veiledning og formidle det kontinuerlig «i linja». Hvor bør vi justere ressursbruken? Hvor må vi sette inn en innsats? Den informasjonen innhenter vi fra brukerne.  

Bruker FIT aktivt  

I Fredrikstad ønsker de å gi folk tidlig innsats, og de har etablert tjenestene Rask psykisk helsehjelp og Fredrikstad-hjelpa for å være lett tilgjengelig for innbyggerne. To tjenester det er spesielt høyt press på. 

I Fredrikstad følger de – via statistikken – med på hvor mange det er som trenger hjelp over kort og lang tid.  

– Klarer vi å fange opp de fleste på et lavt nivå, eller må vi ta det «høyere» opp i Innsatstrappa? For eksempel kan det være tjenestemottakere som trenger bolig, som kan ha behov for langt mindre tjenester når vi finner bolig og skaper mer aktivisering og nettverk. 

Hvordan hjelper FIT dere i dette arbeidet?  

– FIT hjelper oss ved å fortelle oss hva brukerne ønsker av våre tjenester. Det er mange veier til kunnskap. Brukermedvirkning skal ikke være «stunts». Vi jobber for å få det til i hele organisasjonen, men at det samtidig også er tilpasset den enkelte avdeling. Å innhente brukerkunnskap, slik vi gjør med FIT, er en kilde til kunnskap. 

Kunnskapsbasert praksis 

Mjelde har tatt med seg mye fra jobben i Helsedirektoratet inn i kommunen, men det mest sentrale har likevel vært viktigheten av å jobbe kunnskapsbasert.  

– Og at det er flere kilder til kunnskap. I tillegg til evidens- og forskningsbasert kunnskap er det viktig å innhente brukerkunnskap og kunne trekke systematisk på erfaringer fra medarbeidere og ledere. I Helsedirektoratet lærte jeg også å se sammenhenger og skaffe meg overblikk. Altså å jobbe med mange perspektiver og analysere det jeg ser. Jeg er opptatt av å lage et kunnskapsgrunnlag som beslutningsstøtte for de valgene vi tar i etaten.

Utfordringer på veien 

Har arbeidet i kommunen gitt deg noen aha-opplevelser?

– Det jeg synes har vært tungt og vanskelig er boligsituasjonen for den gruppa med de alvorligste lidelsene og rusavhengighet som trenger omfattende hjelp. Det å ha egnede og tilstrekkelig med boliger. Det er massive utfordringer og ikke noen «quick fix» å løse dette. 

Mjelde synes også at det å tildele rett tjeneste til rett tid til den enkelte innbygger er utfordrende. De arbeider med å dreie den massive innsatsen på behandling, til mer forebyggende arbeid med aktivitet, fritid, arbeid og nettverksbygging. 

– Vi jobber for å treffe på behovet for tjenester og understøtte innbyggernes egne ressurser. Uavhengig av hva behovet er det den enkelte som skal få hjelp til å mestre eget liv.