Når noen faller utenfor arbeidslivet fordi de psykiske helseproblemene blir for store til å håndtere, får dette store konsekvenser for den det gjelder – men også for samfunnet.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en evidensbasert metode som gir tidlig hjelp for å hindre at psykiske helseproblemer får vokse seg så store. Den økonomiske verdien av dette, er et innsalgsargument man kan bruke for å forankre tilbudet politisk.

– Det er enkelt å regne på kostnader med utenforskap, konstaterer Ørjan Gangnes, leder i NAV Østre Toten.

Forebygging = sparing

Som så mange andre kommuner, må man også i Østre Toten forholde seg til «sparekniven»:

– Det skal spares overalt, så da oppstår spørsmålet «hvor skal vi spare?» Vi kan svare «I alle fall ikke i RPH», sier Hege Kathinka Trætteberg enhetsleder for Helse og mestring i kommunen.

Gangnes og Trætteberg deltok sammen med Mona Skartsetherbakken, fagleder for RPH-teamet i kommunen, på NAPHAs ledersamling for Rask psykisk helsehjelp i Oslo tirsdag.

Trioen poengterer at sparing kan regnes på forskjellige måter. Å få ned sykefravær og utenforskap er også en form for sparing:

– Vi vet hva ei egenmelding koster, vi vet hva økonomisk sosialhjelp koster, og vi kan beregne tapt skatteinngang. Vi kan vise hvilke utgifter som spares ved at noen får hjelp til å stå i arbeidslivet, utdyper Gangnes.

Livskvalitet viktigst?

Det økonomiske aspektet er imidlertid bare en side av saken, og ifølge Gangnes, kanskje ikke det viktigste:

– Den verdien vi ikke får målt i kroner og øre, er hvordan brukeren selv har det. Det er minst like viktig, sier han.

Der kommer RPH inn:

– Vi har verktøy for å måle opplevd livskvalitet, sier Skartsetherbakken.

Disse to faktorene, samfunnsøkonomi og livskvalitet for innbyggerne, utgjør til sammen et solid argument for satsinga på RPH i Østre Toten.

Samarbeid med NAV

Verdien av samarbeidet mellom NAV og RPH har gjort at lederne nå vil formalisere det. Dette er helt i tråd med anbefalingene i en rapport fra Oslo Economics som kom i fjor.

– Vi vet at det blant de med psykisk uhelse er mange som har store utfordringer med økonomien. Derfor ønsket kommunalsjefen vår et tettere samarbeid mellom tjenestene, sier Gangnes i NAV.

Han forteller at det hender de tipser sine brukere om RPH, men ser også muligheter for at det kan gå andre veien.

– Vi kan for eksempel se at det kommer sykemeldinger til oss med diffuse plager som smerter eller svimmelhet. Hvis vi da går inn i saken og ser at de fjorten dager i forveien har fått ei tvangsinnfordring fra Namsmannen – da har de kanskje like stort utbytte av gjeldsrådgivning som av helsehjelp, sier Gangnes.

Når ut til befolkningen

Tilbudet i Østre Toten kom i gang på begynnelsen av fjoråret, og er organisert under Helse og mestring. I enheten ligger også Frikslivssentralen, som RPH har et tett samarbeid med.

– Vi er fortsatt i etableringsfasen, men nå er vi kommet til et stadium der vi løfter fokuset til samarbeid med andre tjenester, sier enhetsleder Trætteberg.

Hun forteller om at de jobber med å utvikle nye tilbud til hovedmålgruppa, men at de også har begynt jobben med å utvikle kurstilbud til andre – for eksempel flyktningetjenesten.

De opplever også at tilbudet blir godt mottatt i befolkninga, og at det når ut til innbyggerne.

– Fastlegene har vært viktige her, de har tipset mange, sier Skartsetherbakken.

– Mange prater positivt om tilbudet på bygda også, skyter Gangnes inn.

Dette viser seg i hvem som tar kontakt med RPH:

– Flere som tar kontakt sier de har blitt tipset av en venninne eller et familiemedlem som har vært i kontakt med oss, bekrefter Skartsetherbakken.