Steinvor Bråtveit, som er ansatt i mestringsenheten i Sandnes kommune, står bak fotoprosjektet «eg e naboen din». Hun håper på mer kreativitet i de kommunale psykiske helsetjenestene.
AKTUELT: Bildene fra prosjektet «eg e naboen din» henger ennå rundt i Sandnes, og viser frem mange flotte mennesker som bor i kommunen, av ulik alder og etnisitet. Kanskje bidrar de til at flere møter hverandre med et smil, og et «hei». (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: Bildene fra prosjektet «eg e naboen din» henger ennå rundt i Sandnes, og viser frem mange flotte mennesker som bor i kommunen, av ulik alder og etnisitet. Kanskje bidrar de til at flere møter hverandre med et smil, og et «hei». (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Store bilder av folk fra Sandnes henger opp rundt i byen. Det startet med at Steinvor Bråtveit fikk en ide.
-Naboer og venner er gull for oss alle. Samvær med folk og gode relasjoner skape gode liv. Kanskje bør vi som jobber med psykisk helsearbeid starte litt oftere der, enn vi gjør i dag. Jeg tror vi for ofte henviser folk til et kontor og en spesialist. Vi psykologiserer for mye. Er for lite praktiske.
Bråtveit, står bak fotoprosjektet «eg e naboen din» i Sandnes, er mye mer vågal og radikal i sin hjelperrolle nå enn før. I 2020, da Norge var stengt ned på grunn av korona, ferdigstilte hun masteroppgaven sin: «Det lille har hjertet alltid visst». Tema var resiliens og flyktninger.
-Jeg har alltid jobbet med folk som har strevd, helt fra jeg var i 20-åra. Nå er jeg over 50. Og med åra, særlig etter arbeidet med masteroppgaven, har jeg begynt å se annerledes på det vi gjør. Jeg har blitt klar over at vi i psykisk helsetjenesten må begynne å arbeide på litt andre måter.
-Som det er nå, setter vi for stor lit til metoder, modeller og eksperter. Vi må ha det også, naturligvis. Men vi må begynne et annet sted.
For tida jobber hun med et prosjekt i Flyktningenheten, som heter Intropluss. Det handler om å hjelpe flyktninger som trøbler med å delta på full tid i introduksjonsprogrammet, som myndighetene jo krever at de skal gjøre.
Det var i 2020, at Bråtveit ferdigstilte masteroppgaven sin. I arbeidet intervjuet hun seks kilder. Svarene de ga inspirerte henne til å gå i gang med fotoprosjektet.
-Jeg spurte intervjuobjektene mine om hva de opplever hjelper dem til å ha gode liv i Norge. Det de sa tydet på at naboer og nabolag spiller en langt større rolle for trivsel og psykisk helse, enn jeg har tenkt på tidligere.
-Relasjoner, med de vi ser til daglig, er kjempeviktige, sier Bråtveit.
-Vi trenger alle at noen ser oss og sier hei. At de er der for oss. Dette er viktig for alle, men særlig for flyktninger som kommer fra et annet land, og skal bosette seg i Norge.
Bråtveit har blitt mye mer opptatt av samfunnsbygging enn hun var før.
-Det er bedre å tilrettelegge for gode liv, enn å hjelpe folk med å lære seg metoder for å takle savn og utfordringer. Teori om resiliens sier at "the ordinary magic" er det som i størst grad gir motstandskraft og styrke til å bære traumatiske erfaringer.
-I tillegg øker det livskvalitet. Dette er så viktig!
Tankene Bråtveit har, er universelle. De befinner seg ikke bare i Sandnes.
-En inspirasjonskilde til fotoprosjektet er insideoutproject.net. Det er et internasjonalt prosjekt, der man tar bilder av personer som ikke har en stemme i samfunnet. Bildene henges opp i det offentlige rom, og man setter lys på en sak, sammen med bildene.
Hillary Cottam som kan betegnes som «guru» innen relasjonell velferd, har sagt noe slikt som at det er i kriser man kan tenke annerledes. Dette har også inspirert Bråtveit.
-Pandemien førte til nedstenging og isolasjon. Men vi kunne jobbe med fotoprosjektet, samle historier og sammen skape en stor utstilling. Folk kunne ikke være sammen, tett i tett, men bildene på veggen kunne monteres ved siden av hverandre. Vi gjennomførte fotografering, laget en brosjyre og produserte tekster.
-Mange frivillige bidro, og ønsker fortsatt å bidra, sier Bråtveit.
Noen samlet historier, andre fotograferte.
-Flere fotografer har arbeidet med dokumentering av bilder og annet. En fast fotograf har vært med hele tiden, han har tatt alle portrettbildene. Vi ønsket at «eg e naboen din» skulle inspirere til økt bevissthet, motivasjon, aktivitet og fellesskap i nabolagene. Responsen tyder på at mange ser på hverandre på en annen måte enn før, sier Bråtveit.
Prosjektet mottar ikke lenger støtte til drift fra Sandnes kommune. Det har gått over til å bli en frivillig organisasjon.
-Vi er på Facebook, og det er bare å følge oss. Mange brenner for folkehelse og resiliens, og for å gi folk gode hverdagsliv der de bor. Mulighetene for å få til dette, er mange. Vi må ikke være redde for å tenke utenfor boksen! Bruk fantasien, folkens!
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?