- Det er problematisk om kommunenes koronahåndtering går ut over de aller svakeste, sier faglig rådgiver i NAPHA, Trond Asmussen om tall som kommer frem i årets IS 24/8-rapport.
Rapporten Kartlegging av kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2021 (IS 24/8) ble nylig publisert. Det viser seg at det fra i fjor til i år har vært en økning på 1,3 prosent i årsverkene til kommunalt psykisk helse- og rusarbeid nasjonalt.
Samtidig oppgir over halvparten av kommunene at de har omdisponert personell til smittevernarbeid fra tjenester rettet mot voksne innen psykisk helse- og rusarbeid.
Mange kommuner rapporterer i tillegg om en stor økning av henvendelser og henvisninger for psykiske helseproblemer, både for barn og unge (28 prosent) og for voksne (27 prosent), i løpet av covid-19-pandemien.
Summen av dette kan være problematisk, påpeker Trond Asmussen, faglig rådgiver i NAPHA.
-Det er nærliggende å tro at kommuner med periodevis høyt smittetrykk og høy grad av omdisponering, i realiteten har redusert tjenestetilbudet til disse gruppene, slår han fast.
Asmussen mener kommunene bør vurdere om medisinsk personell i disse tjenestene bør skjermes fra omdisponering.
-Kanskje burde de heller leie inn denne type kompetanse eksternt for å skjerme brukere av psykisk helse og rustjenester. De er i en meget sårbar situasjon og trenger den hjelpen de kan få.
-Kommunene bør vurdere om det strengt tatt er nødvendig med denne type kompetanse i alle oppgaver forbundet med pandemien. Eller om disse oppgavene kan løses av andre.
Pandemien har ført til at mange kommuner har tatt kontakt med brukerne på andre måter enn tidligere, viser rapporten.
95 prosent svarer at de har hatt mye kontakt med brukerne på telefon, når oppmøte ikke har vært mulig på grunn av smittevernhensyn. Over halvparten har brukt video. 39 prosent av kommunene har tatt i bruk digitale behandlingsverktøy, mens 89 prosent har møtt brukere ute.
Det viser seg også at digital kommunikasjon har vært utfordrende for mange av brukerne, særlig for dem som har de største lidelsene og utfordringene.
I 2021 oppgir 67 prosent av kommunene/bydelene at de har på plass en forløpskoordinator for pakkeforløpene innenfor psykisk helse og rus. Dette er en økning fra 55 prosent i 2019.
71 prosent av kommunene oppgir at måten de arbeider på i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i liten eller svært liten grad er endret med innføringen av pakkeforløp.
En av fire kommuner svarer at innføringen av pakkeforløp har endret måten de arbeider på i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i noen grad.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
