Rådene gjelder for voksne og trer i kraft 1. mars 2022. Formålet er å forebygge bruk av tvang og redusere den uønskede variasjonen i bruken av det samt kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Rådene er delt inn i fire hovedområder: Forebygging av tvangsinnleggelser, institusjonens ansvar og oppgaver ved bruk av tvang, tilnærminger i pasientbehandlingen, og evaluering av tvangsinnleggelser.
De siste tre rådene retter seg primært mot spesialisthelsetjenesten, men det første rådet, om forebygging av tvangsinnleggelser, retter seg både mot kommunene og spesialisthelsetjenesten og lyder som følger:
«For å forebygge tvangsinnleggelser, bør kommunen gi personer i risiko for tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne, tjenester som sikrer en stabil bosituasjon, ordnet økonomi, utdanning/arbeid eller meningsfull aktivitet og sosial tilhørighet.
Kommunen bør organisere tilbudet slik at det er mulig for personer i risiko for tvangsinnleggelser å motta tjenester tidlig i forløpet. For de som trenger oppfølging over tid, bør det legges til rette for oppfølging fra faste kontaktpersoner som vedkommende har en god relasjon til.»
Nærmere tips om hvordan rådet kan følges er også lagt inn i de faglige rådene: Tvang – forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne.
Vi i NAPHA er fornøyd med at rådene, i mange tilfeller, bygger på en recoveryorientert tenkning.
– Ikke bare når det gjelder respekt for lokale tjenesters rolle i forebygging, men også i kapittel tre hvor blant annet brukers interesser er vektlagt i forebygging av tvang, og at dialog og planlegging sammen med pasienten er trukket fram som viktig, under flere av rådene, sier faglig rådgiver i NAPHA, Gretha H. Evensen.
I kapittel tre legger rådene også vekt på brukers opplevelse og kompetanse på hvordan situasjonen best kan tilrettelegges. Det synes Evensen er flott.
– Det er også poengtert at informasjon og avtaler med pasienten videreformidles i avdelingen. Involvering av bruker, pårørende og lokale tjenester i evalueringen er et annet viktig positivt poeng.
Helsedirektoratet skriver på sine nettsider at de faglige rådene er utviklet i samarbeid med en bredt sammensatt ekstern arbeidsgruppe med 24 deltakere. Halvparten representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, og den andre halvdelen fagpersoner fra kommuner, psykisk helsevern og kompetansemiljø.
Direktoratet håper rådene kan bidra positivt i virksomhetenes arbeid med kvalitetsforbedring og samtidig øke pasientenes trygghet og personalets sikkerhet, og de informerer om at implementering av rådene bør inngå i virksomhetenes arbeid for å oppfylle kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
