Under arbeidet med rapporten fant etaten at erfaringskompetanse er en relativt ukjent kompetanse for mange fagpersoner, og at ansettelse av erfaringskonsulent ofte er første møte med denne typen kompetanse. I rapporten legger etaten derfor frem anbefalinger rundt de fire temaene: forberedelser (til ansettelser av erfaringskonsulenter), rammer og struktur, rolleavklaringer og evaluering. Her følger en kort oppsummering av anbefalingene.

1. Forberedelser

Erfaringskonsulenter kan oppleve motstand blant fagpersoner og ikke bli sett på som likeverdige medarbeidere. Det er derfor viktig at ledere og ansatte, allerede i forkant av ansettelse, får kunnskap om hva erfaringskompetanse er, hvordan den kan brukes og hvordan den kan styrke kvaliteten på tjenestene og tilbudet til de som mottar hjelp.

Det er også viktig å avklare, og svare ut, hva erfaringskonsulenter i tjenesten skal bidra med, om kompetansen deres er nyttig i tjenestene, og om fagpersonenes og tjenesten sin måte å møte brukerne på noen ganger skal bli utfordret.

Å sikre et eierskap blant ansatte i ansettelsesprosessen er lurt for å få utnyttet kompetansen til erfaringskonsulenten. Etaten i Bergen kommune arrangerte selv fagdager, ledet av en forsker og en erfaringskonsulent, for å gi ansatte forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om erfaringskompetanse på individ- og systemnivå.

Når det gjelder selve stillingsutlysningen til erfaringskonsulenten er det, på lik linje med andre stillinger, viktig å gi tydelige rammer og forventinger til arbeidet og samtidig gi rom for at den som får jobben kan være med å utvikle den. Avklaring knyttet til lønn, arbeidstid, stillingsprosent, organisatorisk plassering, taushetsplikt også videre er også viktig. En erfaringskonsulent fra et annet tjenestested kan gjerne være med i vurderingen av kandidatene.

2. Rammer og struktur

En erfaringskonsulent er ikke bare sin historie – det er viktig. Erfaringskonsulenter har også kompetanse utover de spesifikke erfaringene de selv har, som systemkunnskap og det å være mottaker av hjelpetjenester. Men for å bidra til å gi ansatte ideer om hvordan de kan samarbeide med erfaringskonsulenten, kan det være nyttig at erfaringskonsulenten sier noe om sine erfaringer på et generelt nivå. For å sikre at en ikke deler mer enn en er komfortabel med, er det hensiktsmessig å ha gjort noen avklaringer med sin leder i forkant.

Flere erfaringskonsulenter kan ha hatt svak tilknytning til arbeidslivet fra tidligere. Det kan derfor være krevende å imøtekomme arbeidslivets mange krav om rutiner og planlegging. De bør derfor også få en grundig opplæringsplan og god lederstøtte i oppstartsfasen.  

Å inkludere erfaringskonsulenter i arbeidsfellesskapet er viktig. Det vil si både i det faglige og i det sosiale fellesskapet. Det er også viktig å tilrettelegge for kompetanseheving på arbeidsplassen.

3. Rolleavklaringer

Erfaringskonsulenter har ofte en ny og uavklart rolle. De kan oppleve å ha mange ulike arbeidsoppgaver, både på individ- og systemnivå, og derfor også sprikende forventninger til hvordan de skal løse og prioritere oppgavene. Erfaringskonsulenten blir ofte oppfattet som er representant for brukerne og ikke som en forsvarer av systemet, noe som kan gi rollen deres krevende utfordringer. Det kan også være vanskelig å sette grenser for seg selv og brukerne, og ha et klart skille mellom jobb og privatliv.

Erfaringskonsulenter bør gis tett lederstøtte og en trygg arena hvor hen kan lufte utfordringer og spille inn endringsforslag knyttet til tjenesteutvikling. Mange erfaringskonsulenter ønsker seg også veiledning av erfarne eksterne erfaringskonsulenter – gjerne sammen med andre erfaringskonsulenter.

4. Evaluering

For å sikre at kompetansen blir utnyttet anbefaler Etat for barn og familie i Bergen at tjenestene evaluerer erfaringskonsulentenes rolle både i møte med enkeltbrukere og i tjenesteutviklingen.

Rapporten til Etat for barn og familie i Bergen kommune i sin helhet kan du lese her: «Erfaringskonsulenter i Etat for barn og familie».

Les også: Erfaringskonsulenter - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid