Det sa forfatter og skribent Hilde Østby under Mental Helse sin årlige Mental helse-konferanse 10. mars. Konferansen «Post pandemi, den nye normalen – hvordan har pandemien endret oss?» ble holdt fysisk på Gardermoen samt streamet digitalt på Mental helse sin Facebook-side. Opptaket av konferansen finner du her.

Trigger urinstinkter

Ensomhet er koblet til tiden da hjernen vår ble til, for 300 000 år siden, den gang vi mennesker levde på savannen. Da gir det også mening at grunndefinisjonen av ensomhet er: frykten for utstøting av flokken din, med det som følge at du dør. Ensomhet er i utgangspunktet en nyttig følelse, fordi den får deg til å oppsøke fellesskapet og tilpasse deg, på samme måte som sult er en logisk følelse, fordi den hindrer deg i å dø av sult. Hilde Østby skriver nå en bok om ensomhet, Kart over ensomheten.

– Vi vil prøve så hardt vi kan å finne en flokk vi vil passe inn hos. Hvis vi gjør et sosialt fremstøt og det ikke virker, vil vi trekke oss tilbake, sier hun.

Østby sier at dette er forløperen til moderne depresjon. I en moderne verden kan vi bære på ensomhet og depresjon over mye lengre tid enn da vi levde sårbart ute i naturen, og når vi går med disse tilstandene over lang tid er det nedbrytende for kroppen.

– Ensomhet er så stressende for kroppen at det setter i gang en rekke sykdommer, ja, det øker faren for tidlig død med 26 prosent, det er farligere enn å røyke 15 sigaretter om dagen, sier Østby.

Langvarig giftig stress fører til betennelser i kroppen, som driver alt fra autoimmune sykdommer, hjerte- karsykdommer, søvnløshet og overvekt. 

Barndomsopplevelser og ensomhet

– Pandemien gjorde det tydelig at det er to typer ensomhet vi kan snakke om: kroppens ensomhet og sjelens ensomhet.

Østby mener at det på den ene siden er snakk om behovet for kropps- og øyekontakt, og på den andre siden det dype behovet for tilknytning og tilhørighet. Men til syvende og sist er ikke dette motsetninger, og kroppen og sjelen henger nøyere sammen enn man skulle tro. For å begrunne sitt argument viste hun i sitt foredrag til Adverse Childhood Experiences (ACE)-studien.

ACE-studien er en langtiddstudie som startet i USA i 1995. Den fulgte 17 000 voksne amerikanere som ble stilt ulike spørsmål om barndommen sin rundt tema som fysisk, emosjonell og seksuell misbruk, emosjonell og fysisk neglisjering eller omsorgssvikt, vanskelige familieforhold, rusmisbruk og psykiske lidelser i hjemmet, og skilsmisse eller separasjon hos foreldre.

Deltakerne skulle svare ja eller nei på om de hadde hatt utfordrende opplevelser i disse kategoriene, og ifølge forskerne av studien viste funnene en sammenheng mellom antall negative barndomsopplevelser og helseproblemer i voksen alder. Om man har én ACE øker faren for alvorlig depresjon med 10 prosent for menn og 18 prosent for kvinner, for eksempel, mens jo flere ACE man kan krysse av for, jo mer øker sannsynligheten for en rekke fysiske og psykiske plager: rusavhengighet, autoimmune sykdommer, hjerte- karsykdommer, kreft, alzheimer og etc. 

Eksistensiell ensomhet

Østby kobler vold og omsorgssvikt i barndommen opp mot ensomhet: Det er vissheten om at den viktigste flokken i livet ditt, familien din -- som skal beskytte og elske deg -- ikke gjør det, samtidig som de fleste barn i en sånn situasjon gjør veldig mye for å beskytte foreldrene sine. Det er en dobbel ensomhet. Selv forteller hun at hun krysser av fem av punktene i ACE-studien og at hun er det hun kaller et traumatisert barn.

– Når jeg var syv år ville jeg ikke sagt at jeg var ensom, på grunn av skam. Skammen er der for å redde oss og trekke oss inn i flokken. Eller det vil gjøre at du vil prøve å tilpasse deg mer til flokken. Men skam vil også gjøre at du prøver å trekke deg unna mennesker, at du bærer på svarte hemmeligheter helt alene. Jeg som syvåring var alltid ensom, og jeg trodde at det skulle være sånn.

Også andre barn, som har lignende opplevelser som Østby, forteller om eksistensiell ensomhet.

– Det blir grunnholdningen din, du stoler ikke på at noen vil høre på deg. Du ber ikke om hjelp, du har ikke tillit til dine omgivelser.

Skjermbruk og ensomhet

Østby er også opptatt av det med skjermbruk, og hva det gjør med oss.

– Det er mange som sier at internett er bra fordi det hjelper deg å knytte kontakt med folk, men det er mange forskere som påpeker at du skal ikke bruke internett mye før det har en negativ effekt. Internett er en ensomhets-maskin.

Østby viste til en studie på 500 mennesker i Italia under pandemien hvor forskerne fant at personer som gikk inn på internett med en vag følelse av ensomhet gikk ut av økta med en forsterket følelse av ensomhet. 

– Alt som skjer på internett er tusen gangen det som skjer fysisk. Derfor er også mobbing så mye kraftigere når det skjer på internett.