Martine Lepsøy Bonnier er rådgiver i Etat for psykisk helse- og rustjenester i Bergen kommune. Hun anslår at det pr. 22. april oppholder seg et sted mellom 1500 og 2000 flyktninger fra Ukraina i Bergen: de fleste i mottak, men mange bor også privat.

Kommunen har en egen helsetjeneste for flyktninger, Senter for migrasjonshelse (SEMI). Bonnier forteller at disse nå har rustet veldig opp for å håndtere pågangen. Allikevel var det et behov for mer psykisk helsehjelp, og med etatens kompetanse på psykisk helse og på krisehåndtering ble et samarbeid naturlig:

– Vi tok ansvaret for å gi et psykisk helsetilbud til flyktningene i samarbeid med SEMI, sier Bonnier.

SEMI har på sin side i hovedsak ansvaret for den somatiske delen av tilbudet, opplyser hun.

Støttesamtaler

Tilbudet er et nybrottsarbeid i kommunen. Det startet opp ca. en måned etter at krigen brøt ut.

– Det vi primært driver med, er psykososiale støttesamtaler, forteller Stine Rieber-Mohn.

Sammen med kollega Sara Lennstrøm og to andre, utgjør hun «Psykisk helseteam Ukraina» i Bergen kommune. Teamet tilbyr individuelle støttesamtaler til voksne ukrainske flyktninger som har det vanskelig.

– Det handler om å gi verktøy til å håndtere det du står i, i den akutte fasen av en traumatisk hendelse, sier Bonnier.

Flyktninger med behov for samtaler blir i hovedsak henvist til teamet fra samarbeidspartnere, noe som gjør det viktig at de forskjellige aktørene vet om hverandre.

– Smittevernkontoret har ringt, politiet har ringt, ansatte på mottakene har ringt, helsesykepleiere fra SEMI har ringt, forteller Rieber-Mohn.

I utgangspunktet består tilbudet av en til to samtaler. I disse samtalene kan det være at de avdekker behov for mer sammensatt hjelp, og da kan de bistå med å henvise videre til spesialisthelsetjenesten.

Informasjonsmøter

I tillegg til individuelle samtaler, arrangerer teamet informasjonsmøter om krisereaksjoner for flyktningene. Disse foregår på mottakshotellene og andre steder flyktninger er samlet.

– Der driver vi psykoedukasjon. Vi informerer om hva som er normale reaksjoner når du har vært i en krise. Det er normalt å få søvnvansker og høy hjertefrekvens, sier Lennstrøm.

Informasjonsmøtene varer i en time, og teamet har med tolk via nett. På møtene informerer de også om hva som kan være lurt å gjøre for å ta vare på seg selv: å ha struktur på dagen med faste leggetider og jevne måltider; å la være å lese nyheter rett før man legger seg; å være ute og holde seg aktiv.

– Folk kjenner seg igjen i det vi sier. Noen gråter litt, andre nikker, forteller Lennstrøm.

Informasjonsbehov

Praktiske bekymringer kan være en kilde til usikkerhet og uro. Et viktig punkt for hjelperne i teamet er å bidra med den informasjonen de har, og å svare så godt de kan på spørsmålene de får.

– Situasjonen de fleste her i Bergen er i, er at de venter på vedtak om opphold. Ingen vet svaret, og det må vi være tydelige på: det er vanskelig å stå i den situasjonen, slår Rieber-Mohn fast.

Før flyktningene blir bosatt, er det begrenset med muligheter. Det er naturlig at mange lurer på hvor de vil ende opp og når de kan begynne å jobbe:

– Informasjonen vil jo endre seg dersom de skal bosettes i kommunen: vi ville jo hatt mer da. Nå er vi litt i et vakuum, både hjelpeapparatet og flyktningene, sier Rieber-Mohn

– I det vakuumet er det mange gode tilbud, både frivillige og kommunale, supplerer Lennstrøm.

Hun forteller at de møter kolleger blant flyktningene, for eksempel ukrainske psykologer, som har lyst til å bidra. I neste uke skal de ha et planleggingsmøte med tanke på å opprette et støttesenter med selvhjelpsdreven virksomhet, lokalisert i samme bygg som det ukrainske skoletilbudet i kommunen.

Rask psykisk helsehjelp

Både Rieber-Mohn og Lennstrøm har bakgrunn fra å være med å starte opp Rask psykisk helsehjelp-tilbudet i Bergen.

– Jeg tenker at dette teamet har hatt veldig nytte av at jeg og Stine har vært med på å starte opp RPH, sier Lennstrøm.

Hun trekker fram det å utarbeide rutiner og å jobbe med journalsystem, samt det faglige i form av selvhjelpsfokus, kognitiv terapi og psykoedukasjon som viktig kompetanse å ha med seg inn i arbeidet.

– RPH vil også være et tilbud som kan være nyttig når folk har blitt bosatt. RPH-modellen vil veldig mange kunne nytte seg av ved en senere anledning, sier Rieber-Mohn.

Bonnier er også glad for erfaringene de andre to har med, og hun er full av lovord om alle de fire som jobber i teamet:

– Det er veldig flotte og flinke folk som kaster seg rundt og står på, selv om vi har vært gjennom en pandemi som har slitt ut de fleste, sier hun.