Det sier Sigrun Klausen, tidligere avdelingsleder i familie og forebygging, psykisk helse og rus. Det var hun som satte i gang arbeidet med å få til et brukerpanel på Ørland. For kommunen som, etter sammenslåing, rommer 10 000 innbyggere så hun muligheten til å få brukermedvirkning fra den lokale tjenesten og lokalmiljøet samt systematisk i brukermedvirkning på systemnivå. Det var mer hensiktsmessig enn å kun bruke representanter fra organisasjoner som A-larm eller RiO. 
 
– Vi hadde tidligere ofte invitert brukere fra både lokal tjeneste og brukerorganisasjoner til work-shops og dialogmøter, men det ble likevel for usystematisk.

Jannicke Ertvåg, erfaringskonsulent og leder av brukerpanelet, mener også det er spesielt viktig å ha et brukerpanel i en liten kommune som Ørland.

– I små kommuner kjenner alle alle, og det er lett at folk blir «dømt» ut fra bakgrunn og rykter, og rus og psykisk helse er så skambelaget. Når vi i brukepanelet velger å stå frem offentlig får vi også jobbet med det at det er «galt» å ha psykiske helsevansker og/eller rusproblemer. 

Behov for brukerpanel 

I forbindelse med en politisk bestilt utredning av tjenesten, ringte Klausen til Dagfinn Bjørgen, daglig leder og faglig rådgiver i Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT), for å be om råd og beskjeden var klar: 
 
– «Du skulle hatt et brukerpanel du», sa han. Det var noe helt nytt og ukjent for meg, men jeg så at det gav mulighet til å få brukermedvirkning satt i system og få det forankret på en helt annen måte enn før. 
 
I brukerpanelet på Ørland har de fem deltakere. Det synes å være et greit antall, da det gjør det mulig å være én gruppe. 
 
– Brukerstemmene deres blir sterkere enn om de var representert med én representant i et kommunalt råd. Det som er viktig er at brukerpanelet skal komme inn tidlig – fra starten. Brukerpanelet skal ikke bare gis et halvferdig utkast, for da er det vanskelig å si noe. 

Det er en selvfølge at brukerpanelet skal være med i alt av planverk, men i Ørland er mye i gang nå så i denne runden får ikke brukerpanelet vært med i starten, men de får bli med på høringer. 

Hvem bør være med i brukerpanelet?

Når det gjelder representasjon, hvem tenker du bør være med i et brukerpanel? 

– Du må ha noen som har erfaring innen psykisk helse, noen som har strevd mye og ikke kommet inn i jobb for eksempel. Det er også hensiktsmessig å ha noen som har erfaring både fra rus og psykisk helse (ROP) og en representant med erfaring med alkohol og narkotika. Det kan også være viktig å ha med noen med pårørendeerfaring. I tillegg kan det være hensiktsmessig å tenke geografisk område. Ellers er det ganske åpent.

Å ha ulike aldersgrupper med i gruppa er også et viktig poeng. På Ørland opplever de at det er vanskelig å få med de aller yngste, men de har representanter mellom 30 og 60 år.

Klausen mener det er viktig at både avdelingsleder og enhetsleder er tilstede på møtene i brukerpanelet. Ikke for å delta i diskusjonen og innspillene, men for å kunne komme med fakta samt avklare spørsmål som kan dukke opp underveis.  

– Ny avdelingsleder og enhetsleder har lovet å prioritere brukerpanelet framover, så jeg er ganske trygg på at de vil få saker å uttale seg om. I tillegg har vi en fantastisk erfaringskonsulent som leder for brukerpanelet, og som har satt dette arbeidet øverst på prioriteringslisten sin!

Ertvåg synes det er veldig spennende og givende å få å være med å utvikle noe nytt i tjenesten.

– Jeg håper å vise at det ikke er skummelt å benytte seg av brukerkunnskap i tjenesten. Sigrun har pushet på for brukermedvirkning siden 2010. Underveis har hun inkludert og invitert meg inn som bruker og det har gitt mersmak. 

Har ytret seg om språkbruk

Som takk for innsatsen, og tiden de bruker på det, blir deltakerne honorert med gavekort på Rema 1000.
 
– Dette er gjort etter avtale med dem for å ikke knote det til som en eventuell ekstrainntekt.  
 
Det første mandatet for brukerpanelet ble skrevet for allerede et år siden, men på grunn av at noen saker har stått litt på vent er brukerpanelet fortsatt som nytt å regne. Møtene arrangeres en gang i måneden.
 
– Vi tenker det er hensiktsmessig, men annenhver måned kan også være ofte nok.

Brukerpanelet skal få bestillinger på saker. Foreløpig har de sagt noe om hva de vil blande seg i, blant annet skriftlig språk.

– Ting skal jo skrives på en måte så alle forstår, og de har sagt noe om hva de ønsker seg av et treffsted.  

Ønsker å være synlige

Fra hvert møte i brukerpanelet skrives det referat. Det blir sendt til alle som er med, men Klausen tenker at det også kunne vært offentlig. I september skal hun informere om brukerpanelet i kommunestyret.  
 
– Det mest fantastiske er at brukerpanelet har bestemt seg for at de skal være synlige. De ønsker å komme i lokalavisa også har de også sagt at de ønsker å fjerne stigma på psykisk helse og rus på Ørland. Det er en flott tanke. 

I Ørland kommune er det 14 som jobber innen rus og psykisk helse, som omfatter arbeid med alle aldersgrupper. 

– I mange kommuner er det skolehelsetjenesten og helsesykepleier som jobber med barn og unge opp mot rus og psykisk helse, men hos oss jobber vi med alle fra 0-100 år pluss. Det kan være greit å få til brukermedvirkning på individnivå, ved bruk av tilbakemeldingsverktøy som FIT, men det er på systemnivå at det har vært vanskelig å det til systematisk.

Råd til andre kommuner

Hvilke råd har du til andre kommuner som vurderer å opprette brukerpanel? 
 
– Det er bare å begynne. Få det forankret på ledernivå og rekrutter. Jeg tenker at det må prioriteres, spesielt i kommuner som ikke er veldig store. Det er litt krevende, og det er lett å bli litt alene om arbeidet. Men de som jobber med dette må brenne for det, også må de sikre at de får toppledelsen med på det. Avdelingsleder bør også være med på møtene i brukerpanelet, ifølge Klausen.