Hvilken type hjelp du får for plager med psykisk helse og rus avhenger av hvor du bor. Små kommuner har langt flere utfordringer på psykisk helse- og rusfeltet enn store.
Det er store og systematiske forskjeller mellom små og store kommuner, viser SINTEF sin årlige rapportering om innhold, årsverk og kompetanse i de kommunale psykisk helse -og rustjenestene (IS-24/8) Riksrevisjonens rapport fra 2021 bekrefter det samme. Type tjenester brukerne får, avhenger av hvor man bor.
I Norge er det en helsepolitisk ambisjon at kommuner skal tilby et bredt spekter av tjenester og tilnærmingsmåter til personer som har utfordringer med psykisk helse og rus, uavhengig hvor man bor. Dette er vanskelig å få til praksis, i et langstrakt land med mange små kommuner.
Lokalt psykisk helse og rusarbeid er et bredt fagfelt og består av alt fra forebyggende folkehelsearbeid, til oppfølging og behandling av personer med behov for omfattende og langvarige tjenester. Totalt sett har små og mindre kommuner mindre kapasitet og kompetanse til å utøve dette.
Større kommuner tilbyr flere og mer varierte typer tilbud innen psykisk helse og rus enn de mindre og små kommunene. Små kommuner har små fagmiljø. Hva slags hjelp brukerne får, er ofte personavhengig og sårbart.
Les om hvordan små kommuner løser utfordringer på napha.no:
Til tross for at psykologer i kommunene er lovfestet, har kun tre av fem kommuner denne kompetansen. Tilgangen på psykolog kommer an på hvor du bor i landet.
Det er også betydelige forskjeller mellom små og store kommuner, på i hvor stor grad kapasitet og kompetanse er videreført etter opptrappingsplanen på rusfeltet. Samtidig ser man positive tendenser her. KORUS sin brukertilfredshetsundersøkelse fra 2021 viser større tilfredshet med tjenestene i mindre kommuner enn i store. Dette kan forklares med blant annet større grad av nærhet og fleksibilitet.
Små kommuner tilbyr i mindre grad lavterskeltilbud til barn og unge enn større kommuner, ifølge IS-24/8. Det er også systematiske forskjeller i hvor stor grad kommuner sikrer brukerinvolvering i tjenesteutviklingen. 13 prosent av de minste kommunene sørger for dette, mot 57 prosent i de største kommunene.
I tillegg er det forskjell på små og store kommuner, når det gjelder å måle kvalitet på kommunale tjenester. Samtlige kommuner med folketall over 50 000 hadde i 2014 tatt i bruk objektive kvalitetsindikatorer. Kun 45 prosent av kommunene med folketall under 5000 hadde gjort det samme, viser en rapport fra Agenda Kaupang & KS.
Hver enkelt kommune i Norge velger sin måte å løse utfordringer på, på psykisk helse- og rusfeltet. Lokale variasjoner er naturlig og bra. Ofte ser man nyvinninger og kreativitet i enkeltkommuner, som på sikt fører til at andre kommuner også tar i bruk lignende tilbud.
Eksempler på dette er recovery-verksted, trening, musikktilbud og brukerpanel. Denne typen variasjon og utvikling bidrar til å bedre tjenestene for alle på sikt.
Å bygge opp nye kommunale tilbud krever imidlertid ressurser og kompetanse. Små kommuner har ofte dårligere vilkår for innovasjon og utviklingsarbeid enn store kommuner.
I boka «Prioritering av helsetjenester» fra 2017 peker Stamsø på at 80 prosent av kommunene med færre enn 5000 innbyggere har kun ett eller færre årsverk til samfunnsplanlegging. Dette kan føre til at man har mindre mulighetsrom til utvikling, innovasjon, og til å bygge et variert tilbud.
I Norge står kommunene står forholdsvis fritt til å bestemme hvordan de skal tilby og organisere bestemte tjenester til befolkningen. Kommunene kan selv forvalte sine samlede ressurser mellom de ulike kommunale oppgavene, så lenge de oppfyller rettslige krav i helse – og omsorgstjenesteloven.
Å tilby innbyggere rett til «nødvendig helsehjelp» blir dermed et spørsmål om skjønn og tolkning. At det finnes få spesifikke krav for hvilke tjenester som skal tilbys innen psykisk helse og rusfeltet i en kommune, kan være problematisk.
Kommunale psykisk helse - og rustjenester er et ungt fagfelt. Øremerkete tilskudd via opptrappingsplanen for psykisk helse ga rom for å utvikle behandlingstilbud, boliger, aktivitetstilbud og tilrettelagte arbeidsplasser i starten av 2000 – tallet.
Men etter hvert som åra har gått, ser man et gap mellom vilkårene de små kommunene har til tjenesteutvikling, kontra de store. Å utvikle og yte tjenester til ulike målgrupper krever ofte tverrfaglig og spesialisert kompetanse. Dette kan det være utfordrende for små kommuner å få til alene.
Samarbeid med andre kommuner kan være ett steg i riktig retning for å lykkes med å utvikle mer likeverdige tjenester, uavhengig av hvor man bor.
Men det er behov for flere tiltak. Det trengs et betydelig løft for å gi små kommuner bedre rammevilkår for å planlegge og utøve gode tjenester innen psykisk helse og rus.
Øremerkede midler, bemanningskrav og mer spesifikke krav til kvalitetskriterier for kommunene, kan være grep som kan bidra til at dette skjer.
Les om interkommunalt samarbeid på napha.no:
Kilder:
Bjørkquist, C., & Ramsdal, H. (2021). Statlig politikk og lokale utfordringer: Organisering av tjenester innen rus og psykisk helse (p. 303). Cappelen Damm Akademisk/NOASP (Nordic Open Access Scholarly Publishing).
Christensen, Karen, & Pilling, Doria. (2018). The Routledge Handbook of Social Care Work Around the World. Abingdon, Oxon: Routledge.
Frega, Roberto. (2017). The normativity of democracy. European Journal of Political Theory, 18 (3), 1474885116684760
Hansen, I. L. S., Tofteng, M., Flatval, V. S., & Holst, L. S. (2020). Evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet. Fjerde statusrapport. FAFO rapport 2020:29.
Helsedirektoratet (2012). Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid. IS 20-76
Helse- og omsorgsdepartementet. (2017). Kvalitet og pasientsikkerhet 2016. Meld. St. 6 (2017 –2018). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/49a6fabd659744dda11b5f2afb00c3a3/no/pdfs/stm201720180006000dddpdfs.pdf
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2012). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.: vedtatt 24.06.2011 LOV-2011-06-24-30 (s. 135 s.). Hentet fra https://lovdata.no/ dokument/NL/lov/2011-06-24-30
NOU 2018:16 (2018). Det viktigste først. Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Sosial- og helsedepartementet.
Ose, S. O., & Kaspersen, S. L. (2021). Kommunalt psykisk helse -og rusarbeid 2021: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene. IS-24/8. SINTEF.
Oslo Economics (2022). Evaluering av handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020–2024 - Evalueringsrapport I, 2022. Universitetet i Oslo – Institutt for helse og samfunn.
Riksrevisjonen (2021). Undersøkelse av psykiske helsetjenester. Dokument 3:13.
Senter for omsorgsforskning (2019). Variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene - En kunnskapsoppsummering. Gjøvik/Bergen.
Stamsø, M.A. (2017). Prioritering av helsetjenester I: M.A. Stamsø (Red.). Velferdsstaten i endring. Om norsk helse og sosialpolitikk (3.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk
SSB (2022). Statistikkbanken: 06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951-2022. https://www.ssb.no/statbank/table/06913/
SSB (2022). Færre kommuner med psykologkompetanse innen helse og omsorg. Tilgjengelig fra: Færre kommuner med psykologkompetanse innen helse og omsorg (ssb.no)
SSB (2019). SSB Statistikkbanken: 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg (K) 2015 - 2018. https://www.ssb.no/statbank/table/12209/
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
