– Pårørende føler at de får mer støtte og man får mer positive kliniske utfall, sier forsker Mark Hopfenbeck om tilnærmingen som på fagspråket kalles «åpen dialog i nettverksmøter».
Åpen dialog i nettverksmøter er en tilnærming for samhandlende tjenester til personer med rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser. Det handler om å ha ett eller flere møter for personen som har psykiske vansker – sammen med nettverket til vedkommende, både familie, venner og fagfolk, la alle snakke ærlig og på den måten rydde opp i eventuelt grums som ligger der, og videre finne ut hvordan de som er til stede best kan hjelpe personen i tiden fremover.
Tanken bak tilnærmingen er at hjelpetiltak må være en del av den sosiale sammenhengen som personen befinner seg i.
– Jeg mener nettverksmøter, og det å tenke nettverk, er fremtiden innen psykisk helsearbeid. Det sier Mark Hopfenbeck.
Den amerikanske forskeren er universitetslektor ved NTNU Gjøvik og har arbeidet med modellen både i Norge, Israel, Tsjekkia og Portugal og jobber nå med en RCT-studie på modellen åpen dialog i nettverksmøter i England.
Han var en av de som holdt fremlegg på en nettverkssamling for åpen dialog i nettverksmøter i Trondheim 12.-13. oktober, der nesten 140 personer var til stede, blant annet fagfolk, studenter og flere representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner. I tillegg var det personer som har egenerfaring med å motta tjenester samt pårørende med erfaringskompetanse.
Hopfenbeck sier at åpen dialog i nettverksmøter er en menneskerettighetsbasert måte å jobbe på, så om vi er opptatt av menneskerettigheter bør vi starte å jobbe med det allerede i dag.
De fleste ting vi opplever som en (psykisk) krise eller symptomer, er for det meste mestringsstrategier for å håndtere en uhåndterlig situasjon. Hopfenbeck trekker derfor frem den sosiale konteksten som viktig, og påpeker at vi må se den og se betydningen av den.
Hopfenbeck mener det trengs ansatte med brukererfaring i alle tjenester, menneskerettigheter og politisk bevisstgjøring, for å klare å snu arbeidet og jobbe – også med å tilby nettverksmøter og åpen dialog både i psykisk helsearbeid i kommunen og i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.
Hopfenbeck og forskerkollegaer fikk, i 2017, 35 millioner kroner til å forske på tilnærmingen åpen dialog over fem år. ODDESSI-studien er ifølge Hopfenbeck det største forskningsprosjektet knyttet til psykisk helse i England for tiden. Studien er en stor, multisenter, cluster-randomisert kontrollert studie i Storbritannia som skal evaluere effekten av åpen dialog-tilnærmingen sammenlignet med tradisjonell behandling ved alvorlige psykiske plager. Studien er ledet av professor Steven Pilling, en vel anerkjent psykolog i England som har en viktig posisjon i helsesystemet.
Forskerne ønsker å måle den kliniske effekten og kostnadseffektiviteten av tilnærmingen og vil se på alle involvertes erfaringer med den, og måle om den hjelper personer til å:
Korona-epidemien har ført til en forsinkelse av forskningsprosjektet, men resultatene ventes å være klare i 2024.
– Det hadde vært spennende å få et norsk miljø som hadde vært med på det, men det krever penger, ressurser og fagpersoner, påpeker Hopfenbeck.
Metoden er praktisert av mer enn 140 team i mer enn 30 ulike land, og det finnes over 2000 vitenskapelige artikler som siterer åpen dialog.
Mark Hopfenbeck er opprinnelig amerikaner, men er universitetslektor ved NTNU Gjøvik, gjesteforsker ved London South Bank Univeristy og har jobbet med tilnærmingen åpen dialog i nettverskmøte både i Israel, Portugal, Tsjekkia og Norge. Han driver en videreutdanning i mindfulness ved NTNU.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
